Planstrategi på en, to tre

LARVIK

Enda en plan? Puh. Og hva skal den handle om? Planer!!!

Slike reaksjoner er det nye pålegget om planstrategi i plan- og bygningsloven blitt møtt med, særlig fra politikere. Men fortvil ikke. Nå har hundrevis av planleggerne vært på kurs i Larvik i regi av Forum for kommunale planleggere, og de vet nå nesten hvordan dette skal gjøres.

Det nye ordet er altså planstrategi, og det er ikke en plan, men et verktøy. Å lage planstrategi innebærer å kartlegge kommunens planbehov i kommunestyreperioden og vurdere om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres.

Noen kommuner er alt i gang. Nordre Land, Trondheim, Sarpsborg, Årdal, Namdalseid, Berlevåg og Flatanger har vært prøvekaniner og kan bidra med erfaringer. Det kan også Buskerud fylkeskommune.

Må, bør eller kan gjøres

Konsulent Erik Plathe i Asplan Viak er blant dem som har satt seg inn i hva dette kravet kan medføre av arbeid for kommunene.

– Planstrategien trenger ikke være mer enn fem til ti sider i et eget dokument. Strategien skal være retningsgivende for kommunens planarbeid i perioden, sa han til konferansedeltakerne.

Plathe har også gjennomgått lovteksten og plukket ut det man må gjøre og det man kan gjøre hvis man vil. Da sitter man igjen med at man må vurdere om kommuneplanen skal revideres eller føres videre. Og man må ta en kikk på om det er hull som må tettes i planene.

– Kommunene bestemmer selv innholdet i planstrategien, sier Plathe.

Leder Grethe Salvesvold i Forum for kommunale planleggere sier til Kommunal Rapport at planstrategien kan skreddersys etter kommunens behov.

– Dette kan gjøres stort, og det kan gjøres lite, sier hun.

Prosessen med planarbeidet skal begynne med en planstrategi, hvor man vurderer hvilke utfordringer som skal møtes med plan. Så må det lages et planprogram, som er en kokebok for selve planarbeidet, og deretter lages selve planen.

Helhet og samordning

Stortingsrepresentant og tidligere Drammen-ordfører Lise Christoffersen (Ap) var med i planlovutvalget. Ifølge henne kan hensikten med lovendringen oppsummeres med helhet og samordning, samt at befolkningen skal kunne påvirke tidlig i prosessen.

– Det skal også være en sammenheng mellom nasjonale forventninger, regionale planstrategier og kommunale planstrategier, sier hun.

Utvalget var opptatt av at planer må rulleres tidlig i kommunestyreperioden, slik at politikerne kan gjennomføre sine egne planer.

Mange bekymringer

Konferansedeltakerne hadde flere bekymringer. Flere var inne på tidsaspektet. Både fylkesstrategiene og kommunenes strategier skal vedtas første år i valgperioden. Men kommunenes strategi skal bygge på fylkeskommunens strategi. Skal de da vente med sine strategier til fylkeskommunene har laget sine? Det må de, hvis mange av planene de har er kommuneoverskridende. Og hvis fylkeskommunene er sene med sine strategier, kan kommunene måtte vente til langt ute i tredje år i perioden før de får vedtatt sin strategi.

Flere var også bekymret for at strategiarbeidet vil tømme arbeidet med kommuneplanen for innhold, og mange ville slå sammen planstrategiarbeidet med planprogramarbeidet. Få trodde det var mulig å mobilisere innbyggerne til engasjement både i strategiprosessen og i arbeidet med kommuneplanen.

Planleggerne var også bekymret for hvordan dette skal gjøres forståelig for politikerne. Ett tips erå knytte prosessen med planstrategien til politikeropplæringen, slik at de nye kommunestyrene får et eierforhold til kommunens planer.

Miljøverndepartementets folk var til stede på konferansen og tok med seg synspunkter hjem. De jobber med en veileder som kommer i juni, og som forhåpentlig skal løse opp forvirringen.