Opposisjonen parkert med parlamentarisme

Førstelektor Hans Petter Saxi ved Høgskolen i Bodø er skeptisk til denne styringsformen i kommuner og fylkeskommuner og går så langt som å advare mot den. Frem til nå har man gjerne ikke klart å skape det nødvendige samspillet mellom posisjon og opposisjon, sier han.

Saxi forsvarte nylig doktoravhandlingen «Fra konsensusstyre til majoritetsstyre?», der han drøfter hvordan overgangen fra formannskapsmodell til parlamentarisme har påvirket politikkutforming, maktfordeling og offentlig debatt.

Føler avmakt

I avhandlingen viser Saxi til at særlig i fylkeskommunene har parlamentarismen hatt noen alvorlige og utilsiktede virkninger. Mange opposisjonspolitikere føler avmakt. Fordi fylkeskommunene har fått innskrenket sine ansvarsområder de siste årene, er møtehyppigheten blitt redusert. Dette har redusert muligheten til å drive opposisjonspolitikk til et minimum.

Men Saxi understreker at det ikke er den parlamentariske styringsformen i seg selv - men de få sakene fylkeskommunene har i porteføljen, samt at møtene er få - som skaper frustrasjon hos opposisjonspolitikerne.

En aktiv, pågående, kunnskapsrik og interessert presse er en viktig forutsetning for å få lokaldemokratiet til å fungere med parlamentarisme som styringsform, påpeker Saxi. I og med at det er få møter der opposisjonen kan fremme sine synspunkter, er den i stor grad avhengig av pressen for å nå ut.

Bak lukkede dører

Et parlamentarisk system er mer lukket enn den tradisjonelle formannskapsmodellen. Rådsmøtene foregår bak lukkede dører, og beslutningene blir offentliggjort i etterkant. I og med at fylkesrådet sitter med majoriteten bak seg i fylkestinget, blir det sjelden gjort endringer i fylkestinget. Det gjør at opposisjonspolitikerne føler seg ekskludert og utestengt fra de politiske beslutningsprosesser. På denne måten kan man si at den åpne politiske debatt, og dermed demokratiet, blir skadelidende, mener Saxi.

Da kommuneloven ble endret i 1992, og kommuner og fylkeskommuner fikk anledning til selv å vedta parlamentarisme som styringsform, ble det mye debatt. Mange lokalpolitikere var fascinert av muligheten til å endre styringssystemet. For de aller fleste ble det med nysgjerrigheten. Foreløpig er det kun fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, samt byene Bergen og Oslo, som har innført parlamentarisme.

Tydeligere skille

Hensikten med parlamentarisme i kommunesektoren er å bidra til et skarpere skille mellom politikk og administrasjon og på denne måten tydeliggjøre det politiske ansvaret.

Velger man en parlamentarisk styringsform, velges det et byråd eller fylkesråd, til erstatning for den rollen rådmannen har i en kommune som styres etter formannskapsprinsippet.

I de fylkeskommunene parlamentarisme er innført, er etablering av fylkesråd med flertall bak seg i fylkestinget, blitt regelen. Dette har ført til at politikken har fått ett majoritetspreg, i tråd med intensjonene bak reformen. Politikerne opplever det som positivt at det politiske ansvaret og skillelinjene tydeliggjøres, viser Saxis forskning.

Fornøyd i Oslo

Saxi presiserer dessuten at erfaringene med parlamentarisk styre varierer.

I Oslo gir man uttrykk for at man er fornøyd med reformen. Her er situasjonen at Høyre og Frp har dannet en «mindretallsregjering». Dette gir opposisjonspartiene i mange sammenhenger betydelige muligheter til å påvirke politikken, i motsetning til de fylkene, hvor fylkesrådet sitter med majoriteten i fylkestinget.

Skrevet av: Frank Willy Larsen