Omdømmedrømmen: Unge gründere

Alexander Kjølstad (24) og Katrine Rein (29) fra Steinkjer er alle distriktskommuners drøm: Ungdom som lar seg lokke til å starte egen bedrift. De er frukter av ti års systematisk arbeid med å utvikle næringslivet, lokalsamfunnet og omdømmet.

Stadig flere lokalsamfunn ser seg i speilet og spør hvordan de kan gjøre seg vakre.

Omdømmeskolen

– At folk forbinder noe positivt med kommunen når de hører navnet, at folk kan tenke seg å bo og arbeide her, et næringsliv i positiv utvikling, innbyggere som er stolte av stedet de bor.

Det kjennetegner et lokalsamfunn med godt omdømme, mener direktør Halvor Holmli ved Distriktssenteret, som ble etablert av regjeringen i 2008 som et kompetansesenter for distriktsutvikling.

Å bygge opp omdømmet til mer attraktive lokalsamfunn er blitt et viktig virkemiddel i den Senterparti-styrte distriktspolitikken.

Om to uker starter 24 heldige elever på Omdømmeskolen 2010, som senteret står bak. Ti andre søkere var det ikke plass til. I fjor deltok 17 kommuner. 29 kommuner har hatt inspirasjonsseminarer om omdømmebygging.

– Den store interessen tyder på at omdømmearbeid er en trend i norske lokalsamfunn, sier Holmli.

Fra krise til ”åpen, lys og glad”

Steinkjer mistet 1.000 arbeidsplasser på slutten av 1990-tallet, da Forsvaret la ned Steinkjersannan, meieriet ble flyttet og sagbruket nedbemannet.

– I omstillingen etter denne krisen spurte vi oss hva som kunne gjøre Steinkjer mer attraktivt, forteller Astrid Skogseth Fuglesang.

Hun er prosjektleder for Attraktivitetsprogrammet 2009–2011, som eies av kommunen og drives av Steinkjer Næringsselskap. Omdømmearbeidet er en rød tråd i kommuneplanen og strategisk næringsplan.

Først prøvde kommunetoppene å finne ut av profilering på egen hånd. Men tidsriktige ”IT-byen” ble raskt til ”skIT-byen” på folkemunne.

I 2003 fikk 1.300 innbyggere si sin mening i en stor spørreundersøkelse. Steinkjerprofilen som kom fram her, ble vedtatt i kommunestyret: Unike historiske røtter, en levende småby med bygder i utvikling, et utstillingsvindu for norsk landbruk og Norges geografiske midtpunkt.

– Veldig mange foreslo også at strofen ”åpen, lys og glad” i bysangen kunne beskrive Steinkjer. Det er blitt et slagord som veldig mange her bruker, sier Fuglesang.

Ungdomskilden

Arbeidet har gitt resultater. Året etter 150-årsjubileet i 2007 opplevde Steinkjer et solid fødselsoverskudd for første gang på lenge. Flytteoverskudd har gjort at folketallet har økt hvert år siden 2006. Første halvår i år passerte det for første gang 21.000.

32-åringene er den spissede målgruppen som skal sikre fortsatt vekst. Steinkjer har 30 prosent færre av dem enn landsgjennomsnittet. I løpet av neste år skal det ned i 20 prosent.

Steinkjerfestivalen og det nye idrettsanlegget Campus Steinkjer er blant tilbudene som skal gi ungdom lyst til å bo i byen. Facebook skal gjøre det kjent. Men selve ungdomskilden i Steinkjer heter Ung Tiltakslyst – støtte til unge med ideer til aktiviteter og egne bedrifter.

Nord-Trøndelag har, som eneste fylke, hatt ordningen i ti år. I fjor ble Steinkjer første lokalavdeling, og kommunestyret bevilget 100.000 kroner. Flere kulturaktiviteter og fem bedrifter med ti ansatte er resultatet så langt.

Men Steinkjer Næringsselskap har lenge gitt ungegründere støtte og gode råd.

Seriegründeren

En sen nattetime i 2005 bestemte 19-årige Alexander Kjølstad seg for å starte nettselskapet Smart Media sammen med en kamerat.

– Vi fikk 15.000 fra Ung Tiltakslyst i fylket og tips om at næringsselskapet i Steinkjer hjalp unge entreprenører. Her ble vi tatt imot med åpne armer, og hjelpen vi fikk var utrolig viktig for at vi kom i gang, sier Kjølstad. 

Smart Media holder til i ”Drivhuset” i Steinkjer, sammen med andre IKT- og mediebedrifter. Herfra selger de sitt publiseringsverktøy. De fleste av de 300 kundene er i Midt-Norge, men til høsten skal produktet lanseres på en internasjonal portal.

Kjølstad mener god starthjelp kan gjøre unge som han selv til seriegründere. Han har vært med på å starte opp flere selskaper.

– Når man først skjønner at det går det an å få til noe, spinner det fort videre.

Tjenestenes kvalitet

Nå skal omdømmet til de kommunale tjenestene i Steinkjer styrkes, slik at innbyggerne skal oppfatte kommunen som ”åpen, lys og glad”. Alle de nær 1.600 ansatte skal formulere hva slagordet betyr i deres arbeid.

– Alle i kommunen har et ansvar for å leve opp til slagordet. For oss politikere handler det om å være tilgjengelige og positive. For ansatte bør det være en holdning til jobben, mener varaordfører Aud Marie Gaundal (Ap).

Renovasjonsenheten har jobbet med omdømme i et år og markerer sin holdning med ”årne sæ”-T-skjorter.

Kommunens kommunikasjonspolitikk legger stor vekt på åpenhet. Innbyggerne skal ha størst mulig innsyn i hvordan fellesskapets midler brukes. Ansatte oppfordres til å bruke sin ytringsfrihet også i konfliktfylte saker.

– Kommuneledelsen må også være åpen om hvor godt tjenestetilbud innbyggerne kan forvente, og så levere det vi lover. Det bygger godt omdømme, mener Gaundal, som innrømmer at det kan oppleves vanskelig å få avslag på et brevpapir med ”åpen, lys og glad”.

Mindre sentralisering

Det er ikke bare i Steinkjer flyttestrømmen har snudd. Statistisk sentralbyrå konstaterer at sentraliseringen avtar. Flytteunderskuddet i de minst sentrale kommunene er redusert fra nær 5.000 personer i 2006 til ned mot 3.000 i 2009. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet hadde over halvparten av kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet vekst i folketallet i 2008, mot bare en firedel 2006.

Årsakene er mange. Lavkonjunkturen kan forklare noe. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har sin klare oppfatning i statsbudsjettet for i år:

– Vi har i inneværende stortingsperiode ført en kraftfull distrikts- og regionalpolitikk. Det har gitt resultater. Ikke siden begynnelsen av 1980-tallet har så mange distriktskommuner hatt vekst i folketallet.