Om børs og katedral i Alta

En katedral, intet mindre, skal reises i Finnmarks største by. Den skal som nordlyset sno seg mot himmelhvelvet, og praktbygget skal selvfølgelig hete Nordlyskatedralen.

«Alta domkirke» ville ikke blitt helt det samme, særlig ikke for euroturistene, som er de egentlige gudene her. At den koster 120 millioner kroner, kommer litt nedover benkeradene for katedralentusiastene. Også kommunestyrets tidligere vedtak om tilnærmet investeringsstopp til og med 2013, blir låst inn i sakristiet. Flere partier har gått til valg på å bygge katedral uten prislapp.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen er i anledning kommunestyremøtet kledd i svart fra topp til tå. Det kan være i sorg over den tapte økonomiske handlefriheten som vil følge av denne kjempeinvesteringen. I sakspapirene skriver han: «Det kan stilles spørsmål ved om kommunens økonomiske stilling vil være bærekraftig over tid. Jeg har vært klar på at investeringsnivået i Alta kommune må ned.»

Hansen nevner kommunens allerede høye gjeld, pluss investeringene som trengs til den stadig voksende befolkningen. Kjerneoppgaver innen helse/sosial og barn og unge må vente.

Sprengte budsjetter

Katedralsaken har vært oppe i kommunestyret mange ganger, delvis fordi bygningen blir dyrere hver gang noen regner på det. Tidligere har kommunen latt være å regne så mye på bygningene de skal bygge for at de ikke skulle bli så dyre. Men det har ikke fungert. Det snart ferdige badelandet sprenger alle budsjetter. Diverse skoler har gjort det samme. Festbremsene i forsamlingen minner stadig om disse prosjektene. Det blir ikke tatt nådig opp.

Aps Jenny Rasmussen ser på katedralen som en utgift til inntekts ervervelse.

Katedralen blir en attraksjon. Får vi én side i New York Times eller en europeisk storavis, er det verdt store summer. Får vi bilturistene til å stoppe en natt til, er det verdt 2030 millioner. Og får vi bare to cruisebåter til å stoppe i Alta, er hele katedralen betalt inn på kort tid, sier hun.

Hennes partivenninne Monica Nielsen ser katedralen som en stoppeknott i enden av den nye gågata.

Vi har vært gode på strategiske prosjekter. Alta er blitt et handlesenter for regionen. Vi har hatt sentrumsutvikling. Katedralen blir en avslutning på gågata, sier hun.

Nielsen er også opptatt av katedralen som signalbygg og merkevarebygging for Alta som turistdestinasjon. Den vil gi byen identitet og er fremtidsrettet.

Høyres Arnt Ivar Pedersen er ikke med på hallelujaropene. Han mener katedralen vil koste kommunen 20 årsverk. Dessuten tror han bygget blir langt dyrere. I tillegg kommer drift vaktmestertjenester og annet. Pedersen ser for seg store tilleggskollekter fra kommunen.

Venstres Per Tore Bech Nygård synes ikke kommunen har råd til kirka, og han synes at de som mangler identitet, får finne den selv. Litt husholdningsøkonomi vil han også lære bort.

Man skal ikke stifte gjeld på andres vegne, sånn som folk gjør her i dag, sier han.

Kystpartiets Ruth Olsen er også ergerlig over pengebruken. Det er fjerde, femte eller sjette gang katedralen er til behandling i kommunestyret ingen husker nøyaktig lenger og for hver gang blir den dyrere.

Dokke e` helt upålitelige. Skulle ønske jeg kunne stole på at rammene holdt denne gangen, sier Olsen.

Varamedlem Tanja Romsdal Paulsen fra Frp leverer én replikk under hele møtet. Hun slår sammen to debatter. Den første for og mot bomring, og den andre for og mot katedral. Paulsen er imot begge deler og tillater seg litt ironi fra talerstolen.

Jeg er veldig glad for de inntektene som denne katedralen skal gi. Bygg to katedraler, så slipper vi bomring.

Avkristning av landet

Paulsens partikollega Bjørn Sturla Odden, som er for kristendommen, er imot bygging av katedralen av økonomiske årsaker. Han minner om at SV og Aptradisjonelt er de ugudelige partiene.

De to partiene som er så opptatt av å avkristne landet vårt, skal bygge kirke. Kanskje dere skal gå i kirka også, da? spør Odden.

De eneste som har åndelige motiver for å bygge katedral, er KrF. Solveig Andersen som ser fram til å få bedre plass til trosopplæringen. Hun ser fram til å møte folk til gudstjeneste. Og hun minner om Alta kirkes motto: «Nær Gud, og nær mennesket». At noen mener dette er et bygg for særinteresser, vil hun på det sterkeste avkrefte.

Alle vil være velkomne i katedralen. Også dere som stemmer mot her i dag, sier hun.

Men noen få stemmer fra KrF, bygger ingen katedral. Det er disiplinerte flokkdyr som Jan Martin Rishaug fra Arbeiderpartiet som sørger for salmesangen. Saken var i praksis avgjort da medlemsmøtet i Ap hadde sagt sitt uka før kommunestyremøtet. Nå er ikke alle medlemmer av Ap valgt inn i kommunestyret, men det har sosialdemokratene aldri brydd seg om. Rishaug går den tunge veien til talerstolen.

Ja, dere hørte vel sukket mitt da jeg trådde opp hit. Jeg tilhører mindretallet i Alta Ap som stemte imot katedral av økonomiske årsaker. Vi trenger barnehage, ungdomsskole, eldresenter, sykehjem og ettervern i psykiatrien. Jeg er i tvil om kirkelig fellesråd vil klare sin del av utgiftene, og jeg tviler på om turistinntektene er riktig beregnet.

Men som den partimann jeg er, vil jeg stemme for, selv om jeg er imot, bekjenner Rishaug.

Og når partipisken treffer riktig, oppnås salig enighet. Ungene uten skolekjøkken får heller bake nattverdskjeks i katedralen.