Nordisk kommunesektor splittes

– De siste fem årene har det blitt stadig vanskeligere å sammenligne de nordiske landenes kommunesektorer, sier kommuneforsker Siv Sandberg ved Åbo Akademi i Finland.

Hennes spesiale er nettopp kommunesektoren, strukturreformer og nordisk sammenligning. Hun la fram sine observasjoner rundt den nordiske kommunesektoren på et seminar om strukturreformer i Norden som nylig ble holdt i Helsingfors.

De nordiske kommunene har hatt ganske like oppgaver og myndighet. Kommuneinndelingene har også fulgt samme mønster med mange små kommuner og nærhet til innbyggere. Men nå endrer bildet seg.

– De nordiske kommunene er kjent for å være sterke og selvstendige. Men det er forandringer på gang. Flere av landene snakker om å fravike fra genralistkommuneprinsippet og danne a-, b- og c- kommuner. Det tror jeg våre land er for små til å kunne tolerere, sier Sandberg. Hun mener land som Spania med 30 millioner innbyggere, lettere tolererer regionale forskjeller enn nordiske land med sine likhetsideal.

Danske kjempekommuner

– 20.000 innbyggere i en kommune viser seg å være for smått. Danmark kan få enda større kommuner i årene som kommer, sier prosjektleder for strukturreformen Michel Weber i KL, som er interesse- og medlemsorganisasjonen til de danske kommunene.

Kun tre år inn i strukturreformen ser danske kommunefolk at mange av de 98 kommunene de har, er blitt for små. Kommunene har tatt over en del oppgaver fra de tidligere amtene, og et stort uformelt nettverk av interkommunalt samarbeid har vokst fram.

De nye nettverkene er dialogforum som lager innstillinger som tas opp i kommunestyrene. De varierer i størrelse fra 33 til 60 kommuner, og de tar seg av oppgaver som blant annet energi, kollektivtrafikk, regional planlegging og tilbud til funksjonshemmede.

– Disse interkommunale samarbeidene hadde vi ikke regnet med, og vi tror det vil føre til færre og enda større kommuner, sier Weber.

Danmark gikk altså fra 269 til 98 kommuner for tre år siden. I dag er de nye kommunene usatt for et stort økonomisk press fra staten. Finanskrisen har ført til stort press på kommunene som står for 47 prosent av de offentlige utgiftene.

– Regjeringen mener vi kan opprettholde servicen og kutte opp mot 10 prosent av budsjettene. Vi mener det er umulig. For tiden er forholdet mellom stat og kommune preget av kamp, sier Weber.

Mange mener den danske reformen ikke har innfridd forventningene når servicen blir skvist i nedskjæringstider.

Weber mener reformen nettopp er begynt, og at den først kan evalueres om 10–15 år. Den er første skritt på en total forandring av offentlig sektor, og mye handler om å slå sammen og bygge nytt både med tanke på sykehus, skoler og institusjoner.

Svenske skilsmisser

Sverige er det landet hvor det skjer minst med kommunestrukturen. De har i dag 290 kommuner. De siste 20 årene er det blitt noen flere kommuner, fordi det har vært tolv skilsmisser etter den siste sammenslåingsreformen.

Sveriges store problem er den sterke sentraliseringen. 200 av 290 kommuner mister innbyggere. Kommuner som ligger rundt Stockholm, Malmö og Göteborg vokser. I resten av landet er det de eldre som blir igjen.

Hvordan man kan få nok ansatte til å jobbe i distriktenes eldreomsorg, blir en nøtt. Økt innvandring blir trolig svaret. Det mener prosjektleder Björn Sundström i Sveriges kommuner og landsting. Han mener også at kommunestrukturen ikke er rigget for å klare fremtidens utfordringer, men detforeligger ingen planer om kommunereform. Et forsøk på å lage regioner i stedet for færre län har også stoppet opp.

Finland

Finland har en kommune og servicestruktur på gang hvor det blir stadig færre kommuner. Man har gått fra 415 kommuner i 2005 til 342 i dag. Reformen blir gjennomført for å lage større kommuner som kan yte god nok service til en aldrende befolkning. Finland har ikke et regionalt folkevalgt nivå, men samarbeider om regionale oppgaver i samkommuner. Sykehusene er de viktigste oppgavene for samkommunene, og fra 2005 til i dag er antall samkommuner redusert fra 267 til 122.

Regjeringen har lagt inn økonomiske gulrøtter til dem som slår seg sammen, men noen, særlig rike kommuner, vil ikke være med på dette. Frivilligheten står like sterkt i Finland som i Norge, og regjeringen vil ikke tvinge kommuner sammen. Men de som nekter å slå seg sammen, må finne samarbeidspartnere.

– Det er også usikkert hva som vil skje når vi får ny regjering etter valget i april neste år. Vil de «ulydige» tvinges inn folden, og vil vi også få sykehussammenslåinger, spør kommuneforsker Siv Sandberg.

Nord –Finland har som Nord-Norge lange avstander og få mennesker. De er unntatt fra reformen. Det er også øyriket Åland som har selvstyre.

Minst på Island

Island, med sine rundt 309.000 innbyggere har i dag 77 kommuner, og har frivillige sammenslåinger. Antall kommuner har sunket jevnt og trutt de siste 20 årene. Island skiller seg ut fra de øvrige nordiske kommunene med at de har færre oppgaver.