Møter eldrebølgen med større kommuner

Kommune- og servicestrukturreformen er navnet på den store operasjonen som finske kommuner er midt oppi. Det er en frivillig tvangsreform som først og fremst handler om å danne enheter med befolkningsgrunnlag store nok til å ta seg av sykehusene og eldreomsorgen.

- I 2020 skal 30 prosent av befolkningen forsørge oss alle sammen. Hvordan forbereder vi servicestrukturen på å takle dette? Det er utgangspunktet for reformen, sier undervisningsdirektør Kaj Lindqvist hos Finske KS, Kommunförbundet. Det var forbundet som gikk til regjeringen og bad dem starte en storstilt reform. Og regjeringen satte i gang. Høsten 2006 ble vedtaket fattet. Siden er en rammelov for reformen vedtatt. Loven sier ingenting om hvor mange kommuner man skal ha. Den sier bare at loven skal oppfylles. Den viktigste bestemmelsen er altså å lage et stort nok befolkningsgrunnlag for helse og omsorg.

- Jeg synes vi har solgt inn reformen bra. Ute i kommunene har de kjøpt argumentet med at dette er en reform for fremtiden, sier Linqvist.

Minimum 20.000

Den frivillige tvangen består i at kommunen kan velge hvem de vil slå seg sammen med eller samarbeide med, men befolkningsgrunnlaget for helsetjenester må være minimum 20.000. Regjeringens har også lagt ut gulrøtter, og som alle grønnsaker er de best når de ferske. De kommunene som slo seg sammen først fikk mest penger, gruppe to fikk betydelig mindre, og etternølerne får minst. Deadline for å vedta sammenslåing var i midten av mars, og når alle sammenslåinger er gjennomført i 2013 har Finland 339 kommuner. Hovedbolken av sammenslåinger var gjennomført til nyttår i år. Da forsvant 67 kommuner, og per i dag finnes det 348 kommuner.

Som en kan se av kartet er kommunene i Nord-Finland uberørt av reformen. De er faktisk fritatt på grunn av store avstander og få innbyggere. Åland som har selvstyre fortsetter også med sine 16 kommuner.

Den største sammenslåingen er de ni kommunene som er slått sammen med Salo. Salo er industribyen hvor Nokia produserer sine telefoner, og kommunene rundt er små. Ved slike sammenslåinger hvor små kommuner går inn i den store har det ofte vært harde forhandlinger i forkant. Småkommunene kan ha fått garantier for å beholde sine skoler eller sykehjem i et visst antall år. Sammenslåingsloven garanterer også for at ingen skal bli oppsagt som følge av reformen. Så rådmennene i de tidligere kommunene blir sosialsjefer og økonomisjefer i de nye kommunene. Men når de går av med pensjon eller slutter, kan stillingene bli inndratt. Og når fem år er over, regner man med å spare penger nettopp på administrasjon.

En av regjeringens hodepiner nå er de 20 kommunene som bare blåser i hele reformen og direktivene fra Helsinki. Disse kommunene mener de klarer seg fint alene og kan fortsette som før. Nå diskuteres det om de skal sanksjoneres på noe vis, eller om de bare skal få bevise at de mestrer oppgavene. Mange av disse kommunene er rike, men har altså for få innbyggere.

Folkeavstemninger og sykehus

Reformen i Finland har som den i Danmark gått fort. Det betyr ikke at kritikken og tvilen har uteblitt. Mange kommuner har hatt rådgivende folkeavstemninger, og fått nei fra folket. Og et nei er ofte blitt fulgt. Alternativet er da å danne samkommuner eller vertskommunemodeller. Finnene er vant til samkommuner for å løse interkommunale oppgaver. For helsetjenester er situasjonen at antall samarbeidsorganisasjoner som styrer sykehusene er halvert. Ca. 120 samkommuner og vertskommuner eier og styrer sykehusene. Det er fremdeles mange kokker.

- Flere spør seg om de samarbeidsområdene vi har fått er effektive. Finland er et lite land, og større helseområder hadde nok vært bra, mener Lindqvist.

Debatten om statliggjøring av sykehusene går også i Finland. Bekymringen er først og fremst at man ikke får utviklet godespesialsykehus når alle samkommuner skal ha sykehus med de samme tilbudene. Alle slåss for å beholde sine fødeavdelinger, og protesttog mot nedlegging av avdelinger er ikke ukjent. Men det ses blant annet mot Norge og kostnadsutviklingen i sykehussektoren etter at staten overtok.

Eldreinstitusjonene er også under press. De gamle skal være hjemme så lenge som mulig så kommunene slipper dyre institusjonsplass.

Senterpartiet og frivillighet

At det ikke ble sammenslåing med tvang i denne runden, kommer av at Senterpartiet sitter i regjeringen. Både Sosialdemokratene og det finske Høyre (Kokomus) er for flere større kommuner, men Senterpartiet insisterte på frivillighet. Som i Norge har Høyre og Sosialdemokratene ordførerne i de største byene. Men Senterpartiet har flest ordførere, og har hele tiden snakket mer om servicestrukturen enn om sammenslåingene.

Finanskrisen og generelt dårlig kommuneøkonomi preger kommunesektoren i Finland. Mange har store akkumulerte underskudd, driften går i minus, og ledigheten er på 6,4 prosent og ventes å stige til rundt 8 prosent neste år. Finlands økonomi er avhengig av eksportindustrien, og den går for tiden ikke så bra. I Norge og i resten av Europa er den finske skolen kjent for sine gode resultater, så når kommunalminister Mari Kiviniemi (Senterpartiet) snakker om lønnsom service, effektivisering og økt produktivitet i serviceproduksjonen er det mange som er engstelige for skolens kvalitet.

Til Hufvudstadsbladet sier Kiviniemi at det er ny teknologi som skal effektivisere den kommunale servicen.

Hele reformen følges av et stort forskningsprogram. Før reformen ble 30.000 innbyggere i 40 utvalgte kommuner intervjuet om servicen. Den viste at innbyggerne i småkommuner var mest fornøyd, mens innbyggere i vekstkommunene var minst fornøyd. Når reformen er gjennomført skal øvelsen gjentas.