Misliker KS´ holdning til sammenslåinger

Den nyfødte foreningen mot tvangssammenslåing kaller seg «Lokalsamfunnsforeningen - for lokaldemokrati og desentralisering». Stiftelsen og valget av interimsstyre skjedde i Fagforbundets lokaler i Oslo i forrige uke.

Etter en invitasjon til alle kommuner i april, har 120 ordførere meldt sin interesse. De kommer fra små og mellomstore kommuner og tilhører ulike partier. En del randkommuner til store byer, som Sola og Sandnes ved Stavanger, har også meldt sin interesse.

Foreningen er ikke motstander av frivillige sammenslåinger, men initiativtakerne blir engstelige når stadig flere nå tar til orde for tvangssammenslåing som følge av helsereformen.

Skard: Ikke behov

Åmot-ordfører Ole Gustav Narud (Sp) er usikker på hva KS mener om tvangssammenslåing, mens Skiptvet-ordfører Svein Olav Agnalt (Ap) ikke har glemt den store strukturdebatten som KS tok initiativ til under den forrige regjeringen. Agnalt oppfatter det slik at KS arbeider for større kommuner, men mener et samarbeid mellom den nye foreningen og KS ville vært naturlig, siden alle kommunene i Lokalsamfunnsforeningen også er KS-medlemmer.

- De store kommunene har jo sitt eget nettverk med sekretariat i KS, så hvis KS vil tilby sekretariat og møtelokaler også til oss, skal vi vurdere det, sier Narud.

KS-leder Halvdan Skard sier de vil vurdere en søknad om sekretariatsfunksjon, slik de har for flere nettverk i Kommune-Norge. Men han ser ikke det store behovet for foreningen.

- Folk får lage de organisasjonene de vil, men denne synes jeg slår inn åpne dører. Det er ingen sterk politisk vilje til å tvangssammenslå kommuner i Norge, sier Skard, som avviser at KS er en pådriver for større kommuner.

- Vi har fått laget en utredning for å være forberedt på debatten, men holdningen i hovedstyret er at et initiativ til en slik debatt må komme fra fylkesstyrene eller landsstyret, sier Skard.

Forskning fra Rena

Forskere ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena - der Lokalsamfunnssenteret ligger - skal bistå foreningen. Her jobber forskere som er opptatt av å ta til motmæle når politikere som Erna Solberg og professorer som Jørn Rattsø sier at helsereformen må lede til færre og større kommuner.

- Rattsøs uttalelser er på grensen til det useriøse. Når han sier at det må være minst 20.000 innbyggere i hver helsekommune, vil det innebære 80-90 kommuner i Norge. Det ville jo vært en rasering av kommunestrukturen, sier forsker Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Forskerne på Rena er også opptatt av at småkommuner ikke er dyre å drive, og at det ikke er noe å spare på sammenslåing. Dessuten studerer de den danske reformen og målinger som viser at innbyggerne i de nye, store kommunene ikke synes at servicen eller demokratiet er blitt bedre.

Går mot moderpartiet

Venstre-ordfører Runar Bålsrud i Hurdal, Akershus´ minste kommune, er redd for å bli innlemmet i en større nabokommune. Venstre har vedtatt i sitt program at Stortinget skal sette et mål for antall kommuner, noe Bålsrud er uenig i.

- Jeg er ikke mot sammenslåinger der det er naturlig. Men vi må se om det gagner tjenestetilbudet, sier han.

Åmot-ordfører Narud er leder i interimsstyret i Lokalsamfunnsforeningen. Både han og Skiptvet-ordfører Agnalt har vært med på et lignende initiativ tidligere.

- Da Christiansen-utvalget i 1992 foreslo at hver kommune burde ha minimum 5.000 innbyggere, startet vi Aksjon mot tvangssammenslutning av kommuner - ATK. Og utvalgets innstilling ble jo lagt bort, sier Agnalt.

Narud regner med at den nye foreningen har et potensial på 150-250 medlemmer. Neste punkt på agendaen er å arrangere en ordførerkonferanse i august og forsøke å få sentrale politikere i tale.