Må betale moroa selv

Stadige avsløringer i pressen, nye, strengere korrupsjonsregler og en tingrettsdom som fastslår at smøretur er korrupsjon - det har gjort inntrykk på markedssjefene i det private næringslivet. De tør ikke lenger ta på seg spanderbuksene i møte med kommunale innkjøpere. Gavebudsjett og representasjonskonto strupes, og deltakere på kurs og arrangementer må betale det meste, om ikke alt, selv.

Færre julegaver

Statoil sendte i september i fjor ut brev til 25.000 forretningsforbindelser over hele verden. Her ba de om forståelse for at selskapets ansatte verken gir bort eller tar imot gaver.

- Vi vil at verken våre kunder eller ansatte skal havne i situasjoner der det kan bli stilt spørsmål rundt disse tingene, forklarer informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad.

Fraktfirmaet DHL Norge registrerte i 2006 en svak nedgang i antall julegaver fra bedrifter til kunder og forretningsforbindelser.

- Dette kan ha sammenheng med all oppmerksomheten om korrupsjon i 2006. Norske bedrifter er blitt mer varsomme med å sende julegaver. Det gjelder særlig de større bedriftene, sier pressekontakt Hanne Gudding til Kommunal Rapport.

Advokat og korrupsjonsjeger Erlend Grimstad har registrert en klar endring i private selskapers atferd overfor offentlige kunder.

- Nye mekanismer gjør seg gjeldende. Kundene opplever det mer og mer som ubehagelig å bli invitert med på lakseturer, golf og andre turer med mer sosialt enn faglig innhold. Firmaer som ikke skjønner dette, setter kundene i en vanskelig situasjon. I stedet for å skape gode relasjoner, oppnår de det motsatte, sier Grimstad, partner i Advokatfirmaet G-Partner og med en fortid i Økokrim.

Selvkost hos KLP

I den nye tidens ånd blir stadig flere av KLPs arrangementer holdt til «selvkost». Deltakerne på KLPs januarkonferanse på Oslo Plaza betalte 1.750 kroner hver, for å få nye tips om hvordan de skal holde sine ansatte friske og arbeidsføre. Lunsj og kulturelt innslag inngikk i prisen, mens reisen kom i tillegg.

Det hender KLP spanderer måltider. Men deltakerne betaler som hovedregel reise og opphold selv til alle KLPs møter og arrangementer, opplyser kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich.

- Det er viktig at vår praksis reflekterer de etiske retningslinjene til kommuner og andre i vårt marked, sier han.

Personalsjef Anita Øverland i Gran kommune syntes deltakeravgiften på KLPs januarkonferanse var «litt drøy». Men sykefravær og uførhet er så aktuelle temaer for tiden, at kommunen sendte tre ansatte likevel.

- Det er slutt på at vi får noe gratis. Til og med KS-kurs må vi betale for. En kan lure på hva vi får igjen for medlemsavgiften, sier Øverland.

Den årlige julegaven fra KLP har også uteblitt. I stedet for telysholder med KLP-logo til kundene, ga KLP 100.000 kroner til barneprogrammet på Rikshospitalet - Radiumhospitalet.

Treningsdress

Personalsjefen i Gran hadde ikke hatt noe imot en liten presang.

- En skal absolutt være restriktiv, når en ser hva som skjer rundt omkring. Men det hadde vært hyggelig å få en konfekteske eller refleksvekst. Jeg fikk en treningsdress fra KLP en gang. Den tok jeg imot med god samvittighet.

- Det er snart bare fagbevegelsen som holder gratis kurs for medlemmene sine, bemerker kollega Jorunn Marki i Modum.

Hun er godt fornøyd både med faglig innhold og forpleining på KLP-konferansen. Men prisen var i stiveste laget. Hvis det er et tiltak for å forebygge korrupsjon, er dette å dra det litt lang, synes hun.

Frich avviser at KLP benytter oppmerksomheten rundt korrupsjon og smøring til å knipe inn også på uproblematiske ytelser.

- Jeg føler ikke at vi gjør det. Men vi må til enhver tid være i takt medregelverket til kundene. Hvis de maner til forsiktighet ved arrangementer, så må vi lytte og respektere deres ønsker.

To av tre kommuner har etiske retningslinjer for å forebygge korrupsjon i tilknytning til gaver, innkjøp, turer og arrangementer. Det kom fram i en undersøkelse Perduco gjorde for KLP i november i fjor.

Dømt for smøretur

Økokrim har nylig oppfordret kommunene til å skjerpe regelverk og praksis rundt turer, betalt av private. Bakgrunnen er en dom i Oslo tingrett i november.

Tidligere eiendomssjef Bjørn Haugseth ved Ullevål universitetssykehus ble dømt til ubetinget fengsel i to år og tre måneder for grov korrupsjon. Årsaken var blant annet at han hadde deltatt på sydenturer, betalt av sykehusets leverandører. Det er første gang en norsk domstol har definert slik «kundepleie» som korrupsjon.

Dommen er ikke rettskraftig ennå, siden Haugseth har anket til lagmannsretten.

- En dom revolusjonerer ikke forretningspraksis. Det må mange flere dommer til for å få firmaene til å endre sin praksis for kundepleie, tror generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge.

I motsetning til Grimstad tror han det bare er de største firmaene i Oslo-området som nå endrer sine former for kundepleie. Og de sørger nok for å påvirke kundene i nye, mer skjulte former, tror han.

I løpet av året kommer trolig også tidenes mest spektakulære korrupsjonssak opp for retten. Økokrim tok i januar ut tiltale mot den tidligere vannverkssjefen Ivar T. Henriksen i Nedre Romerike Vannverk og renseanlegget RA-2. Han risikerer inntil 20 års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Ifølge tiltalen har han tappet de offentlige selskapene for 60 millioner kroner siden 1994.

Operabilletter

Revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) blir selv gransket for sin rolle som revisor for vannverket. Både selskapet og dets kunder har skjerpet sin etiske årvåkenhet etter skandalen, ifølge Trygve Sivertsen, leder for kommunal sektor i PWC.

- Vi har fått mye mer konkrete spilleregler. Bevisstheten om hvor grensene går mellom relasjon og korrupsjon, er blitt mye større. Kundene er blitt veldig restriktive og reflekterte. De vil ikke være med på noe som ikke tåler dagens lys. Det er nesten så det tipper for langt den andre veien.

- Hvor trekker dere grensen mellom relasjon og korrupsjon?

- Det må være nøkternt, ikke ekstravagant. Vi må kunne stå åpent fram med det vi gjør. Gaver skal ikke overstige noen få hundrelapper.

Både Siemens og Color Line har nylig sagt opp sine sponsoravtaler med Den Norske Opera. Årsaken er frykt for mistanke om korrupsjon, ifølge Aftenposten.

Men PWC, som er hovedsponsor for Operaen, fortsetter å dele ut gratis operabilletter til kunder, kommunale og private, i forbindelse med faglige møter. Sivertsen kjenner ikke til at noen har takket nei til disse av prinsipielle grunner.

Når PWC inviterer kunder med på studiebesøk, er regelen at de må betale reise og opphold selv. Dette har vært litt «både og» i konsulentbransjen tidligere, ifølge Sivertsen.

Savnet i Rally-VM

Dataselskapet Visma Unique spanderer gjerne en lunsj, og en sjelden gang middag, på sine kunder. I noen tilfeller har firmaet også invitert dem med på fotballkamp eller annet idrettsarrangement.

- Vi spør ofte på forhånd om det er greit å få en julegave, forteller administrerende direktør Øivind Kirksæter.

- Ren smøring er uaktuelt. Vi må være uhyre forsiktige, spesielt i en anbudsprosess. Vi ønsker verken å gi inntrykk av at vi gir smøring, eller at konkurrentene kan beskylde kommunens innkjøper for å ha vært partisk.

Salgssjef Ivar Stuan i Sponsorlink har ansvaret for VIP-gjestene under Rally-VMi Hedmark 15.-18. februar. Han har ikke sett snurten av kommunefolk i gjestelistene.

- Mitt inntrykk er at kommuneansatte er veldig forsiktige med å bli med på slikt. Det er blitt veldig begrenset hva de får lov til. Det er synd, for dette er ingen ulovlig arena. Det bygges gode relasjoner, og det er viktig. Kommunefolk burde være med i mye større grad. Så de fikk se hvor ufarlig dette er, sier Stuan.

Lov å bygge nettverk

- Det er ikke forbudt å drive nettverks- og relasjonsbygging, fastslår advokat og korrupsjonsjeger Erlend Grimstad.

- Tvert om er dette nødvendig for å skaffe seg best mulig kunnskap om mulighetene i markedet. Det som er skummelt, er når det utvikler seg skjulte avhengighetsforhold, som skaper bindinger og inhabilitet.

- Hvor går grensen?

- Det er ikke forbudt å spise lunsj eller middag på andres regning. Men det må være åpenhet, og helst skriftlighet, om hva slags forhold innkjøperne har til ulike leverandører. Både familieforhold, vennskap og andre relasjoner må være kjent. At KS nå oppretter et register for dette, er på høy tid. Dette ble anbefalt alt i 1991, etter Oslo-skandalen. At det ikke er fulgt opp tidligere, er nesten oppsiktsvekkende.