Løvtre og lokale kunstnere på kommunehuset

- Vi er en landbrukskommune. Derfor falt vi for ideen å bruke eksisterende næring som utsmykning og byggmateriale, forklarer rådmann Trond Wifstad.

Når man kjører inn i Revetal, ser først man det trekledte kommunehuset. Utvendig er det valgt osp og eik, som begynner å gråne. Søylene ved inngangspartiet er av svartor. Skilt og postkasse er i løvtre, og vi er altså i et kommunehus, ikke et rådhus - Re holder hardt på sin landlige status.

Kommunehuset ble åpnet i 2005 og er et resultat av sammenslåingen av Våle og Ramnes i 2002. Den ferske kommunen Re hadde dårlig råd, og diskusjonene var lange og harde for og mot nytt rådhus.

I første omgang ble saken utsatt, men da en investor tilbød seg å bygge huset for kommunen, så man en løsning. Nå leier kommunen sitt hus av investoren. Første etasje huser butikker og kommunehusets servicekontor. Servicekontoret og resepsjonen er de mest påkostede rommene og arbeidsplassen til kundebehandlerne Åse Lund og Lill Haugerud. De er fornøyd med omgivelsene.

- Å, så fint det er her, sier folk når de kommer inn. Vi synes også det er lunt og varmt, med fine kunstverk av lokale kunstnere, sier Lund.

Kommunens ansatte var ikke bortskjemt med gode arbeidsplasser. Lund og Haugerud kom fra en Moelven-brakke hvor det regnet gjennom taket. Forbedringen er enorm.

Også her i serviceområdet ser vi mange lokale treslag. Gulvet er av oljet eikestav, skranken til Lund og Haugerud i osp og svartor.

Hovedkunstverket henger ved enden av veggen. Det er et sjeldent syn: En stor plate i askepanel med nummererte, dreide treboller. De 15 bollene forestiller høydedrag i kommunen og de 15 tresortene, og alt treverket er hentet i kommunens skoger. Kunstneren, Vidar Flåteteigen, er fra Re.

For å få Dorte Herups dekorative tekstiler, har kunstinnkjøperne beveget seg til Holmestrand, og de fargerike krukkene til Elisabeth Von Krogh ble kjøpt inn i Tønsberg. Maleriene til Morten Juvet kommer fra Holmestrand. Altså er all kunsten unnfanget i Vestfold, og det synes man er viktig i Re.

- Det er fint å ha noe å se på som skaper assosiasjoner, sier rådmann Wifstad.

En slik tilnærming går fint når man betaler det meste selv. Re har fått litt støtte fra Fylkesmannen og Viken Skogeierforening, som står bak løvtreprosjektet. For med et prosjekt som kommunehuset i Re, får de vist fram hva de lokale tresortene kan brukes til og øke etterspørselen. Men om Re hadde søkt om støtte fra Kunst i det offentlige rom (KORO), tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg til Kunst i statlige bygg, hadde reglene vært annerledes.

«KOROs kunstproduksjon skal kjennetegnes av kunstnerisk mangfold og reflektere aktuelle tendenser i samtidskunsten». Seniorrådgiver Borghild Volckmar i KORO siterer strategiplanen når hun skal svare på hva KORO legger vekt på når de gir støtte til prosjekter. Byggets kvalitet, kommunens egenkapital og hvilke brukere bygget retter seg mot, er viktig.

Volckmar understreker at KORO ikke bruker uttrykket utsmykning, fordi dette er et ord som leder tankene hen på det dekorative. Og kunst i det offentlige rom skal være i dialog med bygget, ikke bare pynt. Nyskapende og eksperimentell kunst skal prioriteres.

Det gis heller ikke støtte til ferdige konsepter som den tradisjonelle bysten eller skulpturen av en kjent person. For å sikre det KORO mener er kvalitet i prosjektene, må bestemte prosedyrer følges. Søkerne kan ikke legge inn premisser i søknaden. Det betyr blant annet at man ikke kan søke om støtte til innkjøp av lokale kunstnere.

- Dette med bruk av lokale kunstnere er en stadig tilbakevendende utfordring. Valg av kunstner skal skje uavhengig av geografisk tilknytning. Det er det beste kunstuttrykket i forhold til bygget som skal velges, understreker Volckmar.

De somvelger, er et utvalg bestående av en brukerrepresentant, en arkitekt, eieren og en kunstnerisk konsulent. Den kunstneriske konsulenten utpekes av KORO, og vedkommende er ofte kunstner selv. Det utarbeides en kunstplan, og denne planen godkjennes av et kunstfaglig organ. Utvalgets oppgave er å sikre kvalitet.

- Ofte blir det tøffe diskusjoner og interessemotsetninger i kunstutvalg. Reaksjonene på kunstprosjektene er ofte godt stoff for lokale medier, og det bidrar til diskusjon. Slik kan kunsten bidra til et sterkt engasjement i norske lokalsamfunn, sier Volckmar.

Ca. en firedel av kommunene har egne regelverk for innkjøp av kunst i nye bygg, viser en undersøkelse laget i 2001. Det vanlige er at 1 prosent av byggesummen brukes til dette.

KOROs støtte til kommuner og fylkeskommuner er doblet de siste årene, og nå har organisasjonen rundt 8 millioner kroner til disposisjon. I 2008 har 36 kommunale og fylkeskommunale bygg fått støtte.

Tendensen er at færre prosjekter får mer penger. KORO vil prioritere signalbygg og de offentlige byggene hvor flest mennesker ferdes. Ett av byggene som fikk en hel million i år, er den nye Amalie Skram videregående skole i Bergen. Det er et bygg med særpreget arkitektur som ligger midt i sentrum.

- Men også små og mindre besnærende prosjekter kan få støtte dersom, eierne viser vilje og åpenhet for det nyskapende innen kunstfeltet, og prosjektet henvender seg til et bredt publikum, sier Volckmar.