Løfter fram kirkekandidater

For to år siden oppfylte kirkevalget tre av de fire kravene Stortinget hadde satt i forbindelse med kirkeforliket og overgangen til et nytt forhold mellom kirke og stat. Men på punktet om etablering av reelle valgmuligheter, kom Den norske kirke til kort, viste en rapport fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

– Før årets valg er der gjort en konkret endring i valgreglene, som skal gjøre det tydeligere hva de forskjellige kandidatene står for, sier prosjektleder for kirkevalget 2011, Sissel Vartdal, til NTB.

Må flagge standpunkt

I tillegg til at kandidatene skal presenteres med navn, personalia og litt om bakgrunnen, sier reglene at alle som stiller til valg i bispedømmerådene, skal svare på «aktuelle kirkelige spørsmål».

– Kirkemøtet, som har vedtatt de reviderte valgreglene, har ikke definert hvilke spørsmål dette er. Det er opp til nominasjonskomiteene i bispedømmene å formulere spørsmålene. Tilbakemeldingene så langt er at det er gode spørsmål og at de viser tydelig hvor kandidaten står, sier Vartdal.

Det nye kravet gjelder ikke kandidater til menighetsrådene.

– Det skyldes at dette er to ganske forskjellige valg. Menighetsrådene er mer preget av lokalt engasjement og dugnad.

Bruker nettet

Et annet trekk som skal gjøre kandidatene til bispedømmevalget mer synlige, er at de oppfordres til å drive valgkamp.

– Det er jo ikke noe partiapparat som tar seg av dette, så her er det opp til hver enkelt kandidat å vise seg fram. Vi ser jo også at de fleste som stiller til valg er klar over at det vil medføre en viss oppmerksomhet og eksponering, sier prosjektlederen.

At høstens valg gjelder verv i en organisasjon med flere hundre gamle tradisjoner, betyr ikke at man er begrenset til like tradisjonsrik teknologi. Vartdal oppfordrer til bruk av Facebook.

– Noen har allerede laget seg en profilside, og disse lenkes opp til en egen Facebook-side for kirkevalget. I tillegg har vi opprettet nettportalen kirkevalget.no, som inneholder utfyllende presentasjon av kandidatene.

Vil ha med seg de unge

Kanskje kan nettsatsingen også bidra til å verve flere unge kandidater. Målet er at 20 prosent av dem som stiller til valg skal være yngre enn 30 år gamle.

– Ved forrige valg klarte vi dette i valget til bispedømmerådene. I år ligger vi litt under, men det kan fortsatt endre seg i løpet av suppleringsperioden som går ut 1. juni, forteller Vartdal.

Etter at nominasjonskomiteen har presentert sine kandidater, kan nemlig kirkemedlemmene selv foreslå folk til valg. Det krever 100 underskrifter, og det har vært drevet aktive kampanjer for flere kandidater på nettet.

Noe annet som kan appellere til yngre kirkemedlemmer er at det er en prøveordning med stemmerett for 15-åringer. 15 år er også aldersgrensen for når man selv kan velge om man vil tilhøre et tros- og livssynssamfunn.

– Mange måter å delta

Vartdal holder fast ved at minst 20 prosent unge kandidater er målet. Et annet fast mål er å øke valgdeltakelsen. For to år siden ble den riktignok tredoblet, men likevel var det bare 13 prosent som stemte i valget av menighetsråd. For bispedømmevalget i 2009 var deltakelsen på 10 prosent.

– Samtidig prøver vi å tenke mer helhetlig på folks engasjement i kirken. Det er mange andre måter å delta på enn ved valgene hver fjerdeår.

Mens kirkevalgene tidligere har sammenfalt med stortingsvalget, blir de i år flyttet for å holdes samtidig med kommunevalgene. Det kan også bidra til økt deltakelse.

– Det å holde kirkevalget samtidig med det offentlige valget, bidrar til mer oppmerksomhet. I tillegg er det lokale engasjementet noe vi kjenner igjen fra kommunevalgkampen, sier Vartdal, før hun legger:

– Men kirkevalget skal være noe annet.

(©NTB)