Lang vei til korset

At Olav den helliges utsagn skulle sette fantasien i sving hos generasjoner etter ham, viser den lange historien om hvordan Nord-Trøndelag fikk sitt våpen.

I 1906 foreslo amtmann Torvald Løchen at fylket burde få sitt eget våpen.

Så skjedde ingenting.

I 1928 foreslo Norges Bondelag å sette ned en nemnd som fikk i oppdrag å utrede merker for alle fylker. Nemnda kom fram til at Nord-Trøndelag burde ha et våpen med gult kors på hvit bunn. Bondelaget tok merket i bruk, men også andre brukte gullkorset som symbol, blant annet Vidkun Quisling og Nasjonal Samling, som brukte dette korset under et NS-stevne på Stiklestad i 1942.

Og årene gikk.

I 1952 satte sørtrønderne i gang med å finne sitt eget våpen. De foreslo å samarbeide med nordtrønderne om våpen.

Da ble det fart i Nord-Trøndelag.

«Allerede» i 1955 fattet de et vedtak om et eget fylkesvåpen.

Heraldikkens fremste mann i Norge, Harald Trætteberg, begynte å trekke i trådene, og i enden av nøstet fant han både Olav den hellige! Vilhelm Erobreren, keiser Fredrik Barbarossa og Paven. Alle disse hadde gullkors som symbol. Trætterud endte opp med en anbefaling som fylkestinget kunne godta.

Så. Endelig: «Nord-Trøndelag fylkestings vedtak den 13. juni 1956 om våpen for Nord-Trøndelag fylke godkjennes. Nord-Trøndelag fylkesvåpen blir: På sølv bunn et utbøyd gullkors».

«Her alt e mulig – uansett»

200 unge nordtrøndere fikk i 2004 i oppdrag å lage en visjon for fylket. «Her alt e mulig – uansett» ble valgt, og denne skal ligge som grunn for prioriteringer og praktisk politikk i fylket.

Visjonen har fire underpunkter, blant annet at det skal være kort vei fra idé til handling.

At det tok nesten 1.000 år fra Olav den hellige tenkte tanken om et gult kors på skjoldet, til fylket selv vedtok dette som fylkesvåpen, var kanskje en av grunnene til at visjonen ble utarbeidet?

Skrevet av: Britt Glosvik