Nyheter
Jagland søker seg til Europa
Thorbjørn Jagland tar farvel med norsk politikk og retter blikket mot Europa.
Som Norges offisielle kandidat vil han konkurrere om stillingen som generalsekretær i Europarådet, med menneskerettigheter og demokratibygging som de viktigste arbeidsområdene. Arbeidsstedet blir Strasbourg.
UD har luftet Jaglands navn ute i Europa og fått positive tilbakemeldinger. Sveriges utenriksminister Carl Bildt, en politisk venn fra mange år tilbake, skal lede ministerrådets arbeid med å sortere ut kandidater. Formannskapslandet Sverige blir en viktig alliert for Norge i konkurransen om en av Europas toppstillinger.
Fylle rollen
Det var før sommeren at regjeringen spurte Jagland om å bli Norges kandidat til jobben generalsekretær i Europarådet.
Han medgir at det er et stykke fram før han kan bli valgt, men legger til at foreløpige sonderinger viser at han har støtte hos sentrale land i organisasjonen.
- Dette er en høyt rangert stilling, og skulle Norge få støtte for meg som kandidat, er det den mest framtredende posisjon noen nordmann har hatt siden Trygve Lies tid i FN, sier han.
Ap-veteranen har tidligere gitt beskjed om at han tar gjenvalg til Stortinget, men nå vil han likevel takke for seg etter valget i 2009.
- Det er leit at vi mister en velgermagnet og en supermann, men vi forstår at han ønsker å gripe denne sjansen. Han har jo alltid vært en internasjonalist, sier Jan Erik Thorgersen, som leder nominasjonskomiteen i Buskerud Ap, til NTB.
Samspill
I dag er Terry Davis fra britiske Labour generalsekretær i Europarådet. Valget av hans etterfølger skjer 22. juni neste år, med tiltredelse i september.
- Europarådet er en sentral del av den europeiske arkitekturen, sammen med EU, NATO og OSSE, sier Jagland.
- Hvordan vil du bli husket når du om ett år tar farvel med norsk politikk?
- At jeg var med på å styre Norge i en krevende situasjon. Det å styre et land med en så enorm formue som vår, har ingen andre i verdenshistorien fått til på en slik måte som vi har i Norge. Vi har ikke levd over evne, men forvaltet formuen på en god måte, sier Jagland.
Fadeser
Ingen betviler Jaglands evne til å analysere de store linjene i utenrikspolitikken. Hans regelmessige kronikker og innspill om EU og Midtøsten, og på mer hjemlig arena, Stortingets betydning i den politiske prosessen, har blitt lagt merke til i alle politiske leire.
Men han blir også husket for andre, og mindre heldige episoder. Jagland kalte Gabons president «Bongo fra Kongo» og ble kastet ut av Godset-unionen etter å ha utropt seg selv til Rosenborg-fan i 1999. Politisk huskes han for dristige statsrådsvalg, uttrykket «Det norske hus» og sitt famøse kabinettsspørsmål til velgerne i 1997.
-36,9 var en fryktelig sak for ham. Han har lite å vise til av resultater, utover at han har hatt viktige og krevende verv i norsk politikk, sier valgforsker Anders Todal Jensen ved NTNU. Han minner om at drømmen om EU synes fjernere enn noensinne.
Maktkamp
Selv medgir Jagland at han ser med større glede tilbake på tiden som utenriksminister enn den korte perioden han selv var regjeringssjef.
- Jeg fikk ikke mye tid til å trives som statsminister. Det var et skikkelig rotterace. Ingen var interessert i at den nye lederen skulle få fotfeste. Men jeg anklager ingen. Sånn er politikken, legger han til.
- Hvordan husker du maktkampen med Jens Stoltenberg?
- Jeg ser at det kan beskrives som en maktkamp, men jeg føler ikke at jeg selv deltok i den. Jeg ble jo valgt enstemmig på landsmøtet fem ganger, sier Jagland, som har mye godt å si om Stoltenbergs rødgrønne regjering.
- Den gir jeg et meget godt skussmål. Regjeringen har lagt om kursen og langt på vei innfridd sine løfter. (©NTB)