I særklasse

INTRO:På ungdomsskolen havnet de i egen klasse, sammen med elever fra andre barneskoler, som også hadde hatt ekstratimer. Inndeling i kursplaner var formelt avskaffet, men levde videre i alle fall på min landsens skole på 60- og 70-tallet.

For noen gir klassen tilhørighet og trygghet til å være seg selv. For andre kan den være kvelende, fordi rollene er delt ut en gang for alle.

I dag er det forbudt å inndele elevene i grupper etter faglige ferdigheter. Idealene er tilpasset opplæring for alle og inkludering i et sosialt fellesskap. Men spesialundervisningen lever videre, på godt og vondt.

Stadig flere elever får spesialundervisning, og stadig mer av den gis utenfor klasserommet. Mange synes likevel at de får for sen og for lite hjelp. Samtidig er det lite forskning som viser at spesialundervisningen faktisk hjelper.

For noen foreldre er det opplagt at barna deres trenger en annen oppfølging enn det de kan få nærmiljøskolen. For andre er det like selvfølgelig at de skal gå sammen med nabobarna. Problemet er at mange ikke har et reelt valg. Skien er et hederlig unntak, som både satser på spesialskoler og tilrettelegging i ordinær skole.

Mange elever som strever i grunnskolen, faller helt av i videregående. Men det behøver ikke være slik. Mange har praktiske evner som de ikke får prøvd ut eller vist fram i den ordinære skolen. I Frogn får de sjansen til det gjennom Alternativ opplæring, som også hjelper dem å overvinne teoretiske hindre på veien til fagbrev eller jobb.

Neste sommer legger Midtlyngutvalget fram sitt forslag til framtidens spesialundervisning. Det vil helt sikkert skape debatt. Feltet er spekket med sterke meninger og vanskelige dilemmaer. I verste fall kan en elevs beste bli satt opp mot hensynet til fellesskapet. I beste fall finnes det løsninger som gagner alle.