I front for vellykket flerkultur

- Hvis ein har ei trygg identitet, som individ eller gruppe, er det mykje lettare å opna seg for impulsar frå andre menneske. Då vil slike møter opplevas som spanande og utviklande, ikkje som trugsmål, resonnerer Arne Vinje på karakteristisk vinjemål.

Hassan Samahle og Ali Abdi Mohammed føler seg hjemme mellom de gamle gårdshusene på Hylland gård. Sammen med ordføreren ser de vidt utover Åmot.

- Dette er akkurat som i Somalia - små landsbyer, og langt mellom folk. Somaliere flest er ikke skapt til å bo i blokk på Tøyen, fastslår Samahle.

- Vinje er et lite sted. Her kjenner vi alle naboene, og får hjelp hvis vi trenger det, sier Mohammed, som ble valgt til SV-vara i kommunestyret i fjor.

Det bor i dag 70 flyktninger i Vinje, over halvparten fra Somalia.

Kulturkommunen

Ordføreren har en travel dag. Kommunal Rapport er på besøk for å nominere han til konkurransen om å bli årets kommuneprofil. Samme kveld blir Vinje årets kulturkommune i Telemark.

Arne Vinje mener det er en klar sammenheng.

Kulturtradisjonen som har fostret spillemenn som Myllarguten og Odd Nordstoga, forfattere som Aasmund Olavsson Vinje og Tarjei Vesaas og billedkunstnere som Dyre Vaa, er levende i fjellkommunen.

Men her er det også en bevissthet om at den kulturen ikke bare er norsk. Rosemaling og sølvsmedteknikker er for eksempel sterkt inspirert av tidlig arabisk kultur.

Tett oppfølging

Oppskriften på Vinje kommunes integreringssuksess er ikke så mystisk.

- Det kom litt overraskande på oss at vi skulle ha lukkast så godt at vi fortente prisar for det. Det vi har gjort burde vore det normale, mener Vinje.

Helt fra starten for 20 år siden har kommunen laget individuelle planer for flyktninger som kom til bygda, for blant annet språkopplæring, kjøreopplæring og skolegang. Ressursene ble satt inn tidlig.

Samtidig lagde engasjerte innbyggere frivillige nettverk. Kjerringråd trakk med seg de somaliske kvinne.

- I denne kvinnegruppa kjende dei seg raskt trygge. Her kunne dei ta varsomme steg ut i det norske samfunnet, til dømes uti det offentlege badet kledd på ein praktisk måte, sier Vinje.

Barna til Samahle og Mohammed har spilt fotball og gått på ski siden de kunne gå. Andre norsk-somaliske barn er aktive i kulturskolen.

Resultatet av integreringen: Alle flyktningene som bor i Vinje er i arbeid eller under utdanning, ingen lever av trygd eller sosialhjelp. Så godt som alle oppgir i kommunens evaluering at de trives godt.

Utdanning

Men nå er finanskrisen kommet hit også. Hassan Samahle har fått en bekymret rynke i det vanligvis blide ansiktet. Han er blitt delvis permittert fra sin jobb som elektroingeniør.

Samahle flyktet fra krigen i Somaliland som 16-åring i 1988. To år senere dro han fra asylmottaket for enslige mindreårige på Nesodden til storebroren i Vinje. Han ble en av to fra mottaket som fullførte videregående utdanning. Mohammed har utdannet seg til tanntekniker.

Nå utdanner somalierne i Åmot barn i sin afrikanske hjemkommune Allaybaday. I løpet av fire år har de samlet inn penger til å bygge og drive 12 skoler med 2.000 elever.

- En bestemor her i Vinje har sporet opp mange av dem som flyktet, og fått 600 somaliere i 18 land til å bidra fast, sier de stolt.

Nå er skolen gratis, med skolemåltid og halvparten av elevene er jenter.

Feiret 20-årsjubileum

Siste helga i oktober feiret folk i Vinje at det var 20 år siden de første somalierne kom til bygda. Samtidig har kommunestyret sagt ja til å ta imot ti nye flyktninger.

- Dei må gjerne vere frå Somalia, men det er ingenføresetnad, sier Vinje.

Samahle flyttet ut av Vinje i ti år for å jobbe.

- Så var det «heim til mor». Jeg ville at barna mine skulle vokse opp her, og få de samme mulighetene som jeg har fått i Vinje. Etter videregående skole kan de velge om de vil flytte for å ta mer utdanning og få jobb, sier han.