Gutten med trommene

Nesten hvert matfriminutt går han ned for å spille. Han har også avtale med en av lærerne at han kan gå i timene av og til, hvis det blir for vanskelig å sitte stille.

- Å spille trommer er helt fantastisk. Det gir en veldig bra følelse i magen. Det er som å gå inn i en ny verden, der en ikke tenker på noe vondt, men bare kan ha det gøy og leve livet, sier 14-åringen til Kommunal Rapport.

De første skoleårene var alt annet morsomme. Han var stadig i konflikt med både lærere og medelever, fikk et negativt stempel og opplevde mye vondt. Fire ganger ble han utredet for ADHD. Til slutt fikk han en diagnose og noen medisiner, som ikke hjalp ham.

- De kan kalle ham hva de vil. Jeg vil si at Anders har en indre, kunstnerisk uro og lidenskap, som han må få utløp for. Han passer ikke inn i A4-systemet, sier faren, Stein Arve Haugland.

Foreldrene skjønte tidlig at gutten var musikalsk. Da de overrasket ham med et trommesett, falt mange brikker på plass for gutten, som da var ti år.

- Før var jeg veldig urolig, men ikke så mye nå lenger. Jeg blir sliten av å spille, sier Anders Haugland.

Foreldrene skaffet ham også godt kvalifisert trommeundervisning, og han viste seg snart å være et talent utenom det vanlige. I fjor vinter meldte han seg på konkurransen «Norske talenter» på TV2, der han imponerte juryen stort og gikk videre i to runder.

Nå spiller han i to band og er pådriver for å samle flere lokale rocke- og metallband til felles konsert i Kvinesdal i januar.

- Det hjelper at andre også begynner å forstå at Anders har et spesielt talent, sier faren.

Han forteller at gutten komponerer rytme inni seg nesten hele tiden. Foten slår takten og hendene spiller med, noe som kan irritere både lærere og andre.

- Anders jobber med seg selv, men det kan skje ting rundt ham. Han skal ha en assistent på fulltid, men har for tiden ingen, sier faren.

Sammen med moren, Nina Haugland, har han kjempet mye for å få et tilfredsstillende opplegg rundt sønnen på skolen. De er langt fra fornøyde.

- Skolen er underbemannet og mangler spesialpedagogisk kompetanse. Den sliter med å følge opp individuell opplæringsplan og de tingene der, sier Stein Arve Haugland.

Men trommene i skolens bomberom letter noe på trykket.

- De er gull verdt. Jeg blir bedre og bedre for hvert slag, sier Anders Haugland, som har framtidsplanene klare. - Jeg skal bli musiker.