Gode tider betyr glisne bygder

Forsker Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning understreker at det er altfor tidlig å si om halvtårsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå avslører en ny tendens i bosettingen. Vanligvis skyter nemlig fraflyttingen fart når økonomien i Norge går bra.

- Folk kan velge blant flere jobber, og markedsmekanismene er per definisjon sentraliserende. Men en trend er en ny type innvandring, der spesielt folk fra Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike flytter til småkommuner og bygder for å leve det livet de ønsker.

Ifølge Storstad kan det være vanskelig å lokke nordmenn med «flytt til bygda»-kampanjer.

- Satt på spissen er det dumt for Distrikts-Norge at norske storbyer ikke er fæle nok. Oslo er for eksempel den eneste hovedstaden som reklamerer med nærhet til marka, forskjellen på by og bygd er ikke stor nok. Men lenger sør bor folk så tett, at mange vil ut av trengselen.

At flere kommuner stabiliserer eller øker folketallet med bare noen få personer, kan ha stor betydning i små bygder.

- En eller to familier som flytter inn, kan bety at skolen kan opprettholdes og musikkorpset overlever.

Mange ordførere framholder arbeidsplasser som måten å lokke til seg innflyttere på. Storstad advarer mot å tro at det er løsningen alene.

- Arbeidsplasser er nødvendig, men ikke nok til at folk skal flytte til Distrikts-Norge. Folk må verdsette det livet distriktene kan tilby.

Bygdeforskeren er positiv til regjeringens kampanje for å støtte småsamfunn.

- Vi vet jo ikke hva som ville skjedd uten slik støtte. Vi kan se hvordan det gikk i Sverige, der de ikke hadde slike programmer. Norge er snart det eneste landet som har bygder slik vi kjenner dem. Hvis målet for oss er å opprettholde bygdene, er slike satsinger bra.

Skrevet av: Ole P. Pedersen