Gjør industritomt om til by

Industriområdet like nord for Sørlandsporten og avkjøringen til Risør har blitt et bo- og servicesenter, og det vokser fra år til år. Nå bor det til og med pytonslanger og apekatter her.

Kommunen med 2.500 innbyggere har levd av jordbruk, skogbruk og småindustri. De har fostret mattegeniet Niels Henrik Abel, og er kjent for å lage fine kniver. Men det er E18 og Brokelandsheia som er bygdas motor i dag. Rundt 300 har sin arbeidsplass på dette underlige stedet som ser ut som et truckstopp i et steinbrudd. Eller rettere sagt, det så slik ut for noen år siden. Nå vil folk til og med bo her.

- På Brokelandsheia har servicenæring og bedrifter første prioritet. De som vil bo her må finne seg i det, sier ordfører Rune Hagestrand (H).

Og stadig flere bygdefolk synes det er kjekt å bo i leiligheter på toppen av butikker og i rekkehus bak matsenteret. De forlater store hus med hage og fredelige omgivelser for å se på trafikken på E18, og handlende turister og sambygdinger.

- Mange eldre synes det er fint å bo her. Min egen mor gjør det, og stortrives med nye venner og liv og røre rundt seg. Det er trygt for oss pårørende også, sier Hagestrand.

Nabo med pytonen

Og tigerpytonen? Ja, den er nesten nabo med ordførerens mor. To reptilinteresserte menn fra Risør har startet Den lille dyrehagen som har slanger, fisker, fugler, krokodiller og små aper. En oter er kommet til den siste måneden.

- Vi trenger en luftegård til oteren. Den kan bli en fin attraksjon, sier dyrehageeier Nils Harald Reiersen til ordføreren. Og det blir det sikkert en råd med, for kommunen setter sin ære i rask saksbehandling i alt som har med Brokelandsheia å gjøre. Men før vi forlater dyrehagen må ordføreren gjøre det som mange kommer hit for å oppleve: Nemlig å ha en levende buktende pytonslange rundt halsen. Dyrehagen åpnet i juni, og hele 20.000 forbipasserende turister og lokale dyreinteresserte har besøkt de eksotiske dyra på Brokelandsheia.

Askepott

Brokelandsheias historie begynte i 1973. Da kjøpte kommunen opp to store skogtomter for å lage industripark. I 1987 flyttet Gjerstad Mekaniske Industrier inn, men annen industri lot vente på seg. Lyngrillen derimot ville til heia, og dermed kom det flere servicebedrifter som baserte seg på trailere og andre bilister. Etter hvert kom matbutikken som nå har bygd et nytt bygg og reklamerer med Norges lengste ferskvaredisk. Quilterne har fått et stoffverksted med utsalg og kursmuligheter her. Bingo, klær, frisør og bensinstasjon, hører hjemme på Brokelandsheia.

Da landemerket på E18 - gatekjøkkenet og motellet Cinderella - brant ned, ønsket eieren å bygge hotell og restaurant på Brokelandsheia. Det var en søknad kommunen brukte en halv time på å behandle. Og nå har Cinderella gjenoppstått. Rent estetisk er det et askepotteventyr. Et slitent motell og gatekjøkken er blitt til et pent moderne konferansehotell med sunn mat.

- Vi har aldri hatt hotell i kommunen før. Så vi setter pris på Cinderella, sier ordføreren.

Kommunale kroner

Den voldsomme satsingen på Brokelandsheia har nødvendigvis gått på bekostning av andre ting i kommunen. Kommunen har lagt inn mange millioner i årenes løp. Bare i 2009 er det snakk om 13 millioner til infrastruktur. Hittil har det også vært snakk om subsidierte tomter, men det blir det slutt på. Aktivitetene på Brokelandsheia må etter hvert bli selvforsørgende.

Det har vært debatt i kommunestyret og i bygda ellers om satsingen. Ordføreren mener diskusjonen er mer eller mindre over.

- Hva hadde Gjerstad vært uten Brokelandsheia? Det må vi spørre oss om. Vi hadde nok hatt fraflytting, tror Hagestrand.

Selv er han hjemflyttet gjersdøling og lever delvis av Brokelandsheia. Som selvstendig næringsdrivende erordføreren arrangør av Brokelandsdagene, som er tivoli og markedsdager den første helga i september. Han har møtt velgere som sier de bare stemmer på ham hvis han lover å fortsette med det. Hagestrand eier og driver dessuten den lokale nettavisa, gjerstad.org.

Plansmie

Mange små og mellomstore kommuner besøker Brokelandsheia for å se på denne måten å drive sted- og næringsutvikling på. Men kommunen har også fått oppmerksomhet for sitt planarbeid. I 2008 arrangerte de en plansmie som er en intensiv form for planarbeid. På fire dager var en plan for den videre utviklinga av Brokelandsheia lagt.

- Vi inviterte inn arkitekter, landskapsarkitekter og fagfolk fra kommunen samt bygdefolk. Alle kom med forslag. Fagfolkene laget utkast, som ble behandlet i formannskapet på ettermiddagen. Dagen etterpå var det nye bearbeidinger og nytt folkemøte, forteller Hagestrand.

På den fjerde dagen ble planen symbolsk vedtatt ved håndsopprekning blant bygdefolket. Og til slutt formelt vedtatt i kommunestyret. Kommunen har også ansatt en egen stedsutvikler, så nå skal det være enkelt å bygge ut stedet. Og en tettere by er målet.

Ordfører Hagestrand har et kart over området som det står 2029 på. Da ser vi en tett liten by med en hovedgate, boligområder og næringsområder. I dag er det 60 boliger her, og omtrent dobbelt så mange innbyggere. Om 20 år kan det bo 2.000 mennesker her.

Venter på perrongen

Håpet er også at Brokelandsheia kan bli en stasjonsby. Det jobbes og lobbes iherdig for en sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen, med en ny strekning fra Brokelandsheia til Skien. Et slikt prosjekt har potensial til å ta med seg mange reisende, og kan bli en av de mest lønnsomme jernbanestrekningene i Norge. Det er satt av plass til en stor perrong der toget i dag går gjennom skogen bak området.

En slik modernisering vil forvandle Brokelandsheia fra et stoppested til et knutepunkt. Det vil bli mer attraktivt å bo her fordi reiseavstanden til Grenland og Oslo vil kortes ned betraktelig.

- Prosjektet er nevnt i nasjonal transportplan. Men det kan nok ta 20 år før det blir noe av, tror Hagestrand.

I mellomtiden er planen å fortette. Kommunen skal legge til rette med gater, fortau og beplanting. Trailerne som har vært viktige for stedet fram til nå, blir flyttet over til den andre siden av E18. Det skal bli torg, aktiviteter og kulturelle opplevelser.

I motsetning til de første byggene på stedet, så er det nå krav til estetikk og universell utforming. Brokelandsheia vokser fra truckstopp og industriområde til Norges nyeste by. Helt på sin plass at Cinderella er det som lyser mot deg når du kommer kjørende langs E18.