Gir stemme til de tause barna

- Hvorfor har du brukt årevis på å skrive en selvbiografi?

- Det var veldig tungt å måtte gå inn og ut av det vanskelige området som oppveksten min er, så jeg var måtte ta lange, lange pauser underveis i arbeidet.

- Hva var den vanskeligste delen av jobben?

- Det vanskeligste var språket. Jeg formulerte meg slik det skulle bli stående på trykk, med et minimum av korrekturlesning. Jeg måtte lage bilder, skildre miljøet og oversette referanser som ikke finnes i Norge.

- Hvordan opplever en liten gutt livet, når han må jobbe fra morgen til kveld for å skaffe mat til familien?

- Du mister barndommen når du på et veldig tidlig tidspunkt får et ansvar som ikke er proporsjonalt med alderen. Jeg pådro meg ikke særlige skader fordi jeg fikk varme, kjærlighet og samhold hjemme i familien, og fordi det var et fellesskap på skolen. Når hjem med mangel på kommunikasjon blir rammet av sult, fattigdom og nød, pådrar barna seg store skader. Selv opplevde jeg nederlaget når det ikke fantes penger til å betale skolegebyr eller kjøpe skolebøker.

- Hva har norske barn til felles med fattige barn på landsbygda i Asia?

- Barn bør få være barn på egne premisser, uansett hvor de er på kloden. Leken, kommunikasjonen og nysgjerrigheten er den samme. Jeg lekte med bøfler og kuer og hadde gummitreet som samlingssted for leken, men det som gjorde forskjell, var at jeg måtte arbeide.

- Hvor mye av din fortid i Pakistan har du glemt gjennom årene?

- Jeg har alt sammen levende for meg. Da jeg gikk inn i historien, kom også bortgjemte ting veldig klart fram. Det var svært smertefullt, men har hjulpet meg til å bli et mer harmonisk menneske.

- Hva er den største utfordringen for pakistanske barn og unge i Norge?

- De har kommet til mulighetenes land, noe de bør benytte seg maksimalt av. I store deler av verden er fattigdommen fremdeles like ille som da jeg var gutt. Barna skal fremdeles være takknemlige for at skoleporten står åpen, og at de får sitt daglige brød. I velferdssamfunnet Norge er alt tilrettelagt, og det vil være en ulykke for ethvert barn ikke å følge opp dette.

- Hvorfor har du engasjert deg i lokalsamfunnet på Lørenskog?

- Jeg er sønn av en høvding, og en høvding har alltid et kjempestort engasjement for lokalsamfunnet rundt seg. Dette er ikke noe jeg nødvendigvis har valgt selv!

- Hvordan oppfatter du kommunepolitikken?

- Mens forholdene i min oppvekst var styrt av hvem som eide flest kyr, er det mye lokaldemokrati og mange regler å følge i en norsk kommune. Samtidig som kommunepolitikken går veldig tregt, er det givende og interessant å få nettverk, oversikt over nærområdet - og ikke minst sjansen til å sette i gang endringsprosesser.