Nyheter
Frp vil kutte skatter og avgifter med 18 milliarder
Fremskrittspartiet vil gi store skatte- og avgiftslettelser til folk flest, men kutter samtidig drastisk i offentlige utgifter. Partiet vil fjerne handlingsregelen slik den er utformet i dag.
Mandag var Frp siste parti ut med å presentere sitt alternative statsbudsjett for 2010.
Sluttsummen lyder på 1,5 milliarder færre oljekroner enn det den rødgrønne regjeringen vil bruke, og det helt uten at Frp har brukt handlingsregelen som mal.
De store kuttene rammer utviklingshjelp og landbruk, med henholdsvis 8 og 6 milliarder kroner, samt det Frp kaller oppblåst offentlig byråkrati. Landbruksavtalen ser partileder Siv Jensen som siste rest av planøkonomi i Norge, en tvangstrøye hun vil slippe bøndene fri fra.
– Dette er budsjettet slik det hadde sett ut hvis vi hadde makten, sier Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein.
Sammen med Jensen gikk han gjennom hovedpunktene i et budsjett som de selv betegner som helt ulikt alle andres i norsk politikk. Frp mener tiden er overmoden for en dyptgripende budsjettreform.
Oss mot de andre
– Skillelinjene i norsk finanspolitisk debatt går mellom Frp og de øvrige partiene. Vi mener det er stor forskjell på bruk av penger til forbruk og til investeringer, mens de andre stirrer seg blinde på den økonomiske rammen, sier Jensen.
Lederen av finanskomiteen, Torgeir Micaelsen (Ap), sier at dette er kjente toner fra Frp.
– Jensen gjentar tidligere misforståelser. Hun snakker blant annet om skillet mellom drift og investeringer uten å erkjenne at alle penger som blir brukt i norsk økonomi, vil presse renten og kronekursen. Jeg tror eksportbedriftene merker seg at Frp ikke synes å forstå dette, sier Micaelsen.
Frp-lederen har ingen illusjoner om at noe som helst av Frps politikk blir vedtatt under dagens rødgrønne styre, men vil dra i gang en debatt om måten å bruke pengene på i Norge.
Helse er nøkkelen
Frp strammer ikke inn på noen offentlige ytelser, og hovedgrepet for å få ned det dramatisk høye tallet på folk som står utenfor arbeidslivet, er et helsevesen som kjøper privat behandlingskapasitet og dermed får ned køene.
Frp vil bruke de store pengene på samferdsel og helse. Det avgjørende er hvordan pengene vil virke, ikke mengden. Jensen tar tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman til inntekt for sine måte å tenke pengebruk på. Hun mener han nærmest har forhåndsgodkjent Frps budsjett.
Frp vil øke helsebudsjettet med 4,4 milliarder kroner, noe som på sikt vil gi 50.000 færre pasienter i helsekø. Av disse pengene skal 1 milliard brukes til kjøp av behandling ved private sykehus.
– Vi har skreddersydd helsebudsjettet for å få folk raskere tilbake i jobb, sier Leirstein.
Hente hjem
Frp vil hente hjem mye av oljepengene som er plassert i utlandet. Milliardene skal brukes til å bygge opp fond, spesielt innen områdene energiforskning og samferdsel.
Meningen er at avkastningen skal sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering av store prosjekter, ikke årvisse overraskelser som Frp mener dagens ordning er full av.
– En fondsløsning forvaltet av profesjonelle er mye bedre enn den detaljstyringen som politikerne driver med. Fondene skal gradvis bygges opp, og de skal ikke ta så stor risiko som oljefondet. Vi skal dyrke fram hjemlig kompetanse på kapitalforvaltning, sier Jensen.
Høyres første nestleder Jan Tore Sanner sier at profilen til Frp er gjenkjennelig. Han mener budsjettet viser at de borgerlige partiene på mange områder trekker i samme retning. Men Høyres finanspolitiske talsmann mener også at Frp driver kreativ bokføring ogat bruken av oljepenger nok er større enn regjeringens, ikke mindre.
– Det er nødvendig å redusere oljepengebruken i årene som kommer, sier Sanner, som tross alt synes det er interessant at Frp er med på at regjeringen bruker for mye penger.
(©NTB)