Frivillighetens vesen

INTRO:Men selv om innsatsen er litt halvhjertet, skal vi vite at fellesskapet i seg selv er viktig. Samlet rundt pølseklypa utgjør vi limet i samfunnet, skriver vår gjestekommentator Thomas Hylland Eriksen.

På frivillighetssentralene er man fri og villig og en del av den nye, uforpliktende frivilligheten. Vi har besøkt entusiastene på Frivillighetssentralen i Halden. Daglig leder Wenche Erichsen tar imot alle som vil gjøre noe, og finner noen som vil ta imot. Det er ikke alltid det som er mest matnyttig, de frivillige vil bruke tiden sin på, og ingen kan tvinge dem til å gjøre kjedelige ting som trenger å bli gjort.

- Jeg håper stortingsmeldingen om frivillighet vil ta hensyn til frivillighetens vesen, sier styrelederen i Frivillighet Norge, Sven Mollekleiv.

Han er redd myndighetene ser seg blind på antall sparte årsverk. Frivilligheten skal ikke erstatte det som kan være betalte årsverk. Dette passer fagbevegelsen godt på. Likevel må alle kommuner som skal lage en frivillighetspolitikk, ta den diskusjonen. Grensene varierer fra kommune til kommune. I Ås kan ikke de frivillige kjøre ut mat til de eldre, forteller leder av frivillighetssentralen der, Tone Merete Eng. Men de gjør det i nabokommunen Ski.

De frivillige må gjøres stas på. Vi har nettopp hatt Frivillighetens dag, hvor ildsjeler landet over er blitt priset og æret. Har du frivillige i tjeneste, er det lov å si takk. For det er som leksehjelper Tor Hammervold ved Låby skole i Halden sier: Belønningen er takknemlighet.