Fra ork til omdømme

GJESTEKOMMENTAR:«Hva ville du gjort hvis du var ordfører for en dag?», spør min lokalavis sine intervjuobjekter.

Mitt svar ville vært å etablere et klimateam i kommunen på tre-fire personer som skal sørge for lokal handling for klimagassreduksjon. Med rapportering til kommuneledelsen, mandat til å sette i gang prosesser med kommunale virksomheter og foretak og med eksterne samarbeidspartnere som næringsliv, energiselskaper, andre offentlige etater og folk flest.

Langdryge klimaplanprosesser bør droppes til fordel for konkrete tiltak. Heldigvis kan god klimapolitikk også være smart byutviklingspolitikk.

Hvorfor er sykling i Norge betraktet som en sommeraktivitet og ikke som en helårs transportmåte? Det er en klimatilpasning som gir mening.

Trygg, effektiv og hyggelig framkommelighet for syklister i byene er første steg. Kick-off kan være at ordfører, rådmann og byplansjef sykler på kryss og tvers i byen, tester ut framkommeligheten og registrerer hindringer og farlige strekninger. Sjef for vei og vedlikehold kan prøve seg som syklist dagen etter snøfall når brøytebilene har fylt gang- og sykkelveier med snø.

Sykkelbyer gir mer helse og mindre forurensing, støy og klimautslipp. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet 30.000 samfunnskroner spart pr. person som sykler til jobben. For hver krone investert i sykkelvei, sparer samfunnet 4-5 kroner - en kost-nyttebetraktning som overgår ethvert veiprosjekt.

Bygningssektoren har et stort potensial for klimagassreduksjon. Østerrikerne og tyskerne har bygd passivhus i mange år, og i Sverige er 900 passivhusprosjekter under realisering. I Bergen står Norges første lavblokk passivhus ferdig til høsten.

Et passivhus bruker bare en firedel av energien til et vanlig bygg, trenger ingen oppvarming, bare strøm til elektriske apparater. Dette oppnås med god planlegging, kompakt bygningskropp, utnytting av solvarme, tykk isolasjon og minimalisering av varmetap. Hvem vil være byggherre for den første norske skolen med passivhusstandard - et bygg som blir en læringsarena for lærere, elever, foreldre, utbyggere og arkitekter?

Freiburg i Tyskland er kanskje den fremste europeiske miljøbyen, etter over 20 år med stø kurs i bærekraftig retning. Kravene til bymiljøkvalitet har satt premissene for transport og byutvikling og ikke omvendt.

Freiburg har 500 km sykkelveier, en indre by med sykkelfelt i kjørebanen og «ventebokser» i kryss. Selvfølgelig har jernbanestasjonen et eget sykkelparkeringshus, og sykkelparkeringsplassene i bykjernen rommer ti sykler der én bil kunne stått. Trikketraseene ut til de ytre bydelene Vauban og Rieselfeld er gresskledte grøntdrag, for Freiburg har vært bevisst på å koble effektive miljøtiltak med opplevelseskvaliteter og estetikk.

Plussenergihusene i Vauban har tatt passivhuskonseptet helt ut; dette er bygg som er en nettoprodusenter av energi. Solcellene på taket gir et overskudd av energi som huseier selger på nettet.

Hvilke norske kommuner har brukt sitt eierskap i energiselskapene til å fremme klimavennlig energi med lokale, fornybare energikilder som varme fra luft, vann, grunn eller biobrensel? Spart elektrisitet kan selges på det internasjonale kraftmarkedet til bruk for edlere formål enn oppvarming av boliger.

Mange amerikanske ordførere tar lederskap og satser på lokal klimahandling. I Portland sier de: «Paris has fashion, New York has its financial district. Venice has canals. Agra has the Taj Mahal. And Portland has sustainability».

5. september arrangeres Arkitekturdagen i Bergen med tema «Ren arkitektur - klimavennlig arkitektur og byutvikling». Her presenteres Freiburgs miljøsatsing, Østerrike passivhus, bygging av Londons «zero carbon»-bydel og Bergens klimaarbeid. Alle er hjertelig velkomne!

Skrevet av: Birgit Rusten