Nyheter

Flest kommuner mot å lovfeste samkommunen

Et flertall av kommunene svarer nei på kommunalminister Liv Signe Navarsetes (Sp) spørsmål om å lovfeste samkommunemodellen i høringen som nå er avsluttet.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet om å lovfeste samkommunen for å samarbeide om nye, store oppgaver i samhandlingsreformen har engasjert 78 kommuner til å si sin mening.

Kommunal Rapports gjennomgang av høringsuttalelsene viser at:

• 35 kommuner og fylker støtter kommunalminister Liv Signe Navarsetes (Sp) ønske om å lovfeste samkommunen som mulig samarbeidsmodell.

• 39 støtter KS-styrets nei til lovfesting. Fire kommuner tar ikke stilling til hovedspørsmålet.

Resultatet er et nederlag for Navarsete. KS-styret la lokket på samkommunens kiste med sitt hørings-nei i juni, nå spikrer kommunene det igjen. Det vil bli svært vanskelig for regjeringen å innføre modellen mot viljen til KS og halve Kommune-Norge.

Vil ha kommunereform

Svekket lokaldemokrati, større og dyrere byråkrati, mindre åpenhet og innsyn og innføring av et fjerde forvaltningsnivå. Dette er argumentene som går igjen hos kommuner og fylkeskommuner som er mot å lovfeste samkommunemodellen.

Noen nøyer seg med å mene at dagens modeller er tilstrekkelige. Men mange bruker høringen til å kreve at kommunestrukturen må reformeres. 

Det gjør også Hamar og Vennesla, som bare motvillig sier ja til samkommunen:

«Inntil storting og regjering finner det formålstjenlig å etablere en kommunestruktur som setter kommunene i stand til å løse de fleste kommunale oppgaver innenfor egne grenser, finner Hamar formannskap at lovregulering av samkommuner kan være et alternativ som (…) kan redusere svakhetene ved dagens kommunestruktur».

Navarsete får også svi fra sine egne. I Vindafjord i Rogaland kan Sp-ordfører Arne Bergsvåg og resten av formannskapet akseptere samkommunen på én betingelse: «Om motivet for samkommunemodellen er tenkt som ei overgangsordning for kommunesammenslåing».

Samkommunene for

De fem kommunene i Midtre Namdal samkommune, som ble etablert som forsøk i fjor høst, er tilhengere av modellen: 

«En samkommuneløsning vil spesielt for små kommuner kunne være en god måte å finne effektive og robuste løsninger innenfor generalistkommunen», skriver de i sin uttalelse.

Men også her stemte to Frp-representanter og en fra Høyre mot.

I Innherred samkommune, som Levanger og Verdal fikk etablere i 2004, synes et stort flertall det er svært gledelig at departementet har tatt initiativ til å lovfeste modellen.

 De framhever at forsøket «har gitt betydelig effektiviseringsgevinst samtidig som en har styrket fagmiljøene i kommunene, og dermed gir bedre kvalitet i tjenestene som ytes».

I Verdal mener imidlertid Høyre, SV, KrF og Venstre at det gir modellen et demokratisk underskudd at ikke alle partiene i kommunestyret er representert i samkommunestyret, og vil ha modellen endret.

I Levanger advarer Venstre i sterke ordelag mot å innføre modellen for hele landet: «Innherred samkommune har svekket lokaldemokratiet, forsterket byråkratiets stilling, produsert nye lag av byråkrati, samlet makt på få hender og skapt uklare ansvarsforhold».

Splitter partiene

Synet på samkommunen splitter partiene. Ni Sp-styrte kommuner sier ja til lovfesting, åtte sier nei. Også i Ap er det et lite flertall for lovfesting, mens det er et klart flertall mot i Høyre-styrte kommuner. KrF er også delt, mens fire Frp- og SV-styrte kommuner alle er mot. På begge sider finnes bådesmå og store kommuner.

Kommunene som støtter modellen, deler i hovedsak departementets syn i de tre spørsmålene som ble reist i høringen: Kommuner og fylkeskommuner bør ikke kunne samarbeide i en samkommune, alminnelig flertall bør være tilstrekkelig for å delta, og en samkommune bør ikke kunne eie aksjeselskap eller interkommunale selskap. Enkelte tilhengere, og mange motstandere, mener det bør kreves to tredels flertall for å etablere en samkommune.

Powered by Labrador CMS