Flagget til topps i Oslo

Finanskrisen har sprintet forbi Oslo. Her bruker de 600 millioner kroner for mye på hoppbakke i Holmenkollen og 79 millioner over budsjett på bassenganlegget på Tøyen. 10 millioner av vedlikeholdsbudsjettet går til tak på Bislett stadion. De vedtar museumsbygg for Munch og nytt hovedbibliotek.

Det bygges, bankes og byutvikles fortere enn man kan si «utilstrekkelig økonomisk kontroll og styring av byggeprosjekter». Det siste sies til gjengjeld ganske ofte av bystyrets mindretall. Men det hindrer ikke flertallet i å begi seg ut i en økonomisk hinderløype ingen andre kommuner kunne klart uten å rykke ned til Robek-divisjonen. Oslo løper videre med flagget til topps og slår seg på brystet som bare hovedstadsboere kan.

Nå har byrådet måttet skifte ut enkelte deltakere fra stafettlaget underveis. Byråden for næring og idrett, Anette Wiig Bryn (Frp), har stilt sin plass til disposisjon, som det heter. Teknisk sett er hun tilbake som bystyremedlem, men etter at 600 millionersprekken ble kjent, har hun holdt en lav profil. På dette møtet stiller hennes vara.

Kollenbrøl og finkultur

Hovedstaden har, som vi skjønner, politikere som er glad i sport, og ofte er sportsidioter uinteressert i kultur. Ikke i denne byen. De er like finkulturelle som de er glade i kollenbrøl og 100 meter hekk. Her er kulturbegrepet utvidet helt opp i Groruddalen.

Denne dalen er et av Norges tettest befolkede områder med rundt 100.000 innbyggere. Før folketilstrømningen lå det mange gårder her. Noen har eksistert siden middelalderen, men er etter hvert blitt klemt inne mellom veier, lagerbygg og boligblokker.

Dagens sak viser at det finnes 284 såkalte Aker-gårder, og det foreslås at 80 av dem reguleres til bevaring, slik at ikke enda flere går med i fremskrittets dragsug.

Skjønt Fremskrittspartiet synes ikke noe om dette. Noen av gårdene eies av private, og vernet krenker den private eiendomsrett.

- Vi trenger tomter til boligbygging. Vern hindrer fornuftig næringsutvikling. Dessuten er det urimelig at private skal betale for vern av egen lommebok, sier Frps Berit Jensen Riis.

Frp er de eneste som ikke tror på politikervedtatt vern. Resten av bystyret tror et beskyttende vedtak er nødvendig mot bulldosere og aktivt forfall.

Men det er ikke bare et omfattende kulturminnevern som vedtas i dag. I mange år har høyrepartiene ønsket å flytte Munch-museet fra Tøyen på Oslos østkant og ned til sentrum, hvor turister og andre kunstinteresserte ferdes. I dag kan de feire en stor seier.

Nytt Munch-museum og nytt hovedbibliotek skal bygges ved operaen. Denne delen av byen vil bli totalt forandret. I tillegg kommer prosjektet «Barcode» her - høyhus tett i tett som en strekkode, ikke fra Nille, men mer som fra Ferner Jacobsen. Noen av landet mest eksklusive boliger skal ligge i vannkanten her, sammen med det kulturelle kinderegget operaen, Munch-museet og hovedbiblioteket.

Lambda på skjeve

Ambisjonene i bystyret er høye. Kulturhovedstaden skal på verdenskartet. Den skal synes fra månen.

En arkitektkonkurranse for Munch-museet har vært arrangert. Det spanske forslaget «Lambda» vant. Det er i praksis en stor blokk i glass med en knekk på toppen. Den skal ligge rett bak operaen.

De begeistrede er euforiske.

- Dette blir et signalbygg, en magnet for kunstinteresserte fra hele verden, sier Kjell Veivåg (V), og ser ikke bort fra at vedtaksdagen kan bli en offentlig flaggdag.

- Vi lever i en by som er utrolig privilegert fordi vi fikk en gave fra Munch. Vi er privilegerte fordi vi kan gjøre dette på tross av finanskrisen, sier ordfører Fabian Stang (H).

- I dag skriver bystyret historie, sier kulturbyråd Torger Ødegård (H).

Venstres Olaf Thommessenfølger på:

- Vi vil få en unik hovedstad. Holmenkollen vil bli bra, den nye vinterparken på Tryvann vil bli flott. Kunst- og kulturklyngen i Bjørvika vil bli av internasjonalt format, og derfra kan man ta trikk opp til Holmenkollen.

- Jeg vil gratulere bystyret og byens borgere med dagens vedtak, sier byrådsleder Erling Lae (H).

Det er hallelujastemning blant byrådspartiene.

Sur svigermor

Men selvfølgelig er det noen som må ødelegge festen. Ap, KrF og Rødt går imot. Ap vil ha ny arkitektkonkurranse. De liker ikke glassblokka. Dette irriterer Bård Folke Fredriksen (H).

- Høyre, Frp, Venstre og SV har en hånd på rattet og styrer utviklingen. Ap minner mer og mer om den sure svigermoren i baksetet, sier han.

Rune Gerhardsen (Ap) reiser seg fra baksetet og blir for et øyeblikk høyremann. Han liker ikke at noen har snakket sammen og bestemt at bystyret bare kan velge mellom Lambda og Lambda.

- Jeg vil ha valgfrihet. Vi må ha flere alternativer å velge mellom, sier han.

Helst vil han at bystyret skal velge mellom fortsatt lokalisering på Tøyen og fortsatt lokalisering på Tøyen. Men det slaget er tapt. Han får likevel støtte fra Rødts Negar Enayati, som mener kulturen skal spres utover hele byen.

Nei til glasshus

Varaordfører Aud Kvalbein fra KrF vil heller ikke ha dette glasshuset med en knekk på toppen. Hun tror hun representerer flertallet.

- Jeg er sikker på at hvis representantene ble stilt fritt, hadde dette ikke blitt vedtatt, sier hun.

Hennes partikollega David Hansen rekker bare én setning av sitt innlegg før latteren bryter løs:

- KrF er ikke imot Lambda bare fordi det er skeivt…

Det faller mange harde ord til motstanderne og mot dem som nå skal i gang med et nytt kjempeprosjekt som trenger økonomistyring. Vil de klare å holde budsjettrammene, eller sprekker dette glasshuset også?

Byrådsleder Erling Lae ser seg nødt til å rekke ut en forsonende hånd og ønske at alle vil stille seg bak vedtaket, når det først er fattet.

- Jeg håper dette løftet kan bli politisk felleseie, sier Lae.

Rune Gerhardsen tar imot den utstrakte hånden og forsikrer at Ap ikke skal furte. Men de skal mase litt mer om at dette glasshuset må bli miljøvennlig.

Arkitekt Juan Herreros kan til Aftenposten fortelle at dette ikke er et glasshus, men et betongbygg innpakket i glass. Glasset er som en vanntett kåpe, ifølge spanjolen.

Det høres unektelig bedre ut enn skeivt glasshus.