Fiasko for innbyggerinitiativ

– Det er forbausende at bare 3 prosent vet hva et innbyggerinitiativ er. Hele 36 prosent deltar jo i underskriftskampanjer, og innbyggerinitiativ er en formalisering av underskriftskampanjen, sier forsker Jan Erling Klausen ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

NIBR har sammen med Rokkansenteret i Bergen evaluert ordningen på oppdrag fra Kommunaldepartementet. Deres rapporten viser at innbyggerinitiativ i begrenset grad har gitt økt innbyggerinnflytelse.

Klausen mener at formaliseringen av ordningen kan virke som et tveegget sverd. For mens en underskriftskampanje gjerne blir levert rett til ordføreren, kan et innbyggerinitiativ avvises av byråkratene hvis det ikke oppfyller kravene for å komme til politisk behandling.

– Kanskje har folk funnet mer effektive måter å nå fram på, som å ta direkte kontakt med politikere. Bruken av innbyggerinitiativ har stabilisert seg på kun 20–25 saker i året, sier Klausen.

Omkamp forbudt

Innbyggerinitiativ ble tatt inn i kommuneloven i 2003 og aktivt tatt i bruk i kommunene i 2004. Ordningen innebærer at innbyggerne kan få en sak behandlet i kommunestyret eller fylkestinget hvis de samler et visst antall underskrifter. I kommunene er kravet at 2 prosent av innbyggerne eller 300 personer skriver under, i fylkene 500 personer.

Ikke alle typer saker kan tas opp. Det er ikke anledning til omkamp på allerede avgjorte saker, med mindre kommunestyret tillater det. Samme sak skal ikke tas opp mer enn én gang i hver periode, med mindre kommunen synes det er greit. Nye saker er det man ønsker.

Strenge kommuner

Evalueringen viser at de fleste kommunene raskt la seg på en streng linje. For mens stortingsflertallet håpet at bestemmelsen ville være et positivt tiltak for å øke det politiske engasjementet lokalt, var lokalpolitikerne bekymret for helheten. De fryktet at dette var nok et våpen i hendene på sterke, taleføre personer og grupperinger som bare er opptatt av seg og sitt. Særlig engstelig var de for omkamper og trenering av byggesaker. Derfor ble omkampbestemmelsen tatt inn i loven, og det kan se ut som om den har lagt en effektiv demper på bruken.

– Det er dumt å lansere et virkemiddel som ikke innfrir. Da kaster man mye engasjement ut med badevannet. Derfor bør omkampbestemmelsen lempes på, sier Klausen.

Han mener alle saker bør komme til politisk behandling og ikke avvises av byråkratene.

 Klausen mener også det trengs en informasjonskampanje for å gjøre ordningen bedre kjent. I tillegg bør alle kommuner tilby e-initiativ, altså innbyggerinitiativ via nettet. Det har vist seg å øke bruken i de kommunene hvor det er tilgjengelig.