Nyheter
Få stemmer i e-valgtester
Deltakelsen i testene før høstens e-valgforsøk spenner fra 2 prosent i Mandal til 20 prosent i Tynset sist uke. MinID oppleves som den største barrieren for å stemme elektronisk.
Sju av de ti kommunene som skal prøve ut e-valg i høstens lokalvalg, har siden oktober i fjor gjennomført testavstemninger.
Deltakelsen var klart høyest i Tynset (se egen sak) og lavest i Mandal, der bare 270 av 11.500 velgere – drøye 2 prosent – ville være med å bestemme navnet på den nye brua i sentrum.
Sist torsdag var prosjektlederne i e-valgkommunene samlet til seminar i Kommunal- og regionaldepartementet.
E-valg for ungdom
Forsøkskommunene er ikke fornøyd med deltakelsen.
I Vefsn valgte kommunestyret trafikken i sentrum av Mosjøen som tema for en rådgivende folkeavstemning på nettet. Det engasjerte bare 5 prosent av innbyggerne.
– Vi hadde håpet på opp mot 10 prosent deltakelse, sier Rigmor Jensen Leknes.
I Ålesund og Bodø brukte de testen til å velge ungdomsråd.
– Deltakelsen er ikke høy i forhold til et valg, men mange ganger høyere enn tidligere ungdomsrådsvalg som er blitt gjort på en konferanse, påpeker Svein Inge Johansen fra Bodø.
E-valget i de to byene ble brukt som en del av undervisningen på ungdomsskoler og videregående skoler. Det ble det også i Sandnes, hvor 9.- og 10.-klassinger deltok.
– Undervisningsopplegget handlet både om demokrati og om å prioritere i lokalpolitikken. Ungdommene fikk være med å påvirke om kommunen burde bruke penger på å gjøre om busstasjonen til park, forteller Ole von Epercom Vikse.
Over 40 prosent av elevene stemte, men bare 5 prosent elektronisk.
– Dessverre gjorde vi det altfor enkelt for elevene å bruke papirstemmesedler, sier Vikse.
Men ved å teste samspillet mellom papirstemmer og e-valg, fikk Sandnes også testet det nye valgadministrative systemet som forsøkskommunene skal bruke til høsten.
– Det var overraskende lett å bruke. Kontoransatte på skolene trengte bare litt opplæring før de kunne krysse av elevene elektronisk i manntallet og skanne stemmesedler, sier Vikse.
Han ser for seg å spare mye tid på en raskere og mer nøyaktig opptelling av elektroniske forhåndsstemmer.
– Det er jo en større endring enn e-valg at alle kommuner skal bruke et felles, nasjonalt valgadministrativt system, sier Johansen.
MinID største problem
Det valgtekniske systemet for e-valg fungerte godt alle steder, med enkelte startproblemer for Mac-brukere. Det største problemet har vært innlogging med den offentlige nettidentifikasjonen MinID.
– For å kunne stemme elektronisk, må du ha MinID. Har du ikke det, må du bestille i god tid. Det er et avgjørende budskap å få ut, sier Vikse.
Prosjektlederne vil ha bedre informasjon om hva MinID er og hvordan den brukes.
I Vefsn oppfordret de allerede i september velgere til å skaffe seg MinID.
– Men da de to valgdagene kom, hadde flere glemt det, og da var det for sent, sier Leknes.
Hun er likevel mer optimistisk for valget til høsten. Da har velgerne én måned på seg til å bestille MinID og avgi stemme.
Prosjektlederne håper de fleste av dem som forhåndsstemmer ved valget, gjør det elektronisk. De tror lettere tilgjengelighet vil få flere til å forhåndsstemme: Eldre, funksjonshemmede, velgere utenfor kommunen og velgere som bor langt fra et valglokale.
For velgere utenfor kommunen blir det ikke bare enklere å stemme, de får en ny demokratisk mulighet. Mens de tidligere bare kunneforhåndsstemme på parti, får de nå tilgang til valglista på nettet og kan gjøre de samme personendringene som i valglokalet.
Hemmelig valg
I alle kommunene har det vært diskusjon i forkant om hvorvidt e-valg ivaretar prinsippet om hemmelige valg. Men med unntak av Ålesund, har kommunestyrene enstemmig ønsket å være forsøkskommune.
– Jeg mener e-valg gir vel så stor sikkerhet mot andres påvirkning som i dag. Det er ikke mulig for andre å gå inn å se om du har stemt, og det er alltid mulig å endre stemmen, sier Johansen.
– Vi har åpnet for brevstemming og i prinsippet allerede forlatt sikkerheten for å stemme usett. Press ser vi også i valglokalet i dag, hvor enkelte kvinner kommer med ferdigbrettet stemmeseddel og mannen står utenfor avlukket, sier Hals.
Leknes peker på at e-valg gir velgere som ikke snakker så godt norsk større mulighet til å gjøre et kvalifisert valg. På nettet er det informasjon om partiene og valget på flere språk.