Direkte demokrati gagner de sterke

I Sverige har man omfavnet alle former for direkte demokratisk deltakelse, som innbyggerinitiativ, folkeavstemninger, brukerråd, åpne halvtimer og direkte kontakt med politikere. Det oppfordres til slik aktivitet, og det legges til rette. - Engasjer deg gjerne i enkeltsaker, sier politikerne. Alt i demokratiets navn og i håp om å revitalisere demokratiet og engasjere folk til større valgdeltakelse og politisk aktivitet.

Mikal Gilljam er professor ved Göteborgs universitet og en av Sveriges ledende demokratiforskere. Han har sammen med kollega Ola Jodal undersøkt demokratiutviklingen i svenske kommuner og målt om alle demokratitiltakene virker slik de var tenkt.

Da Gilljam holdt innlegg på Demokratikommisjonens konferanse i Stavanger i forrige uke, klarte han å hisse på seg noen norske tilhengere av direkte demokrati. Gilljam mener nemlig at det representative demokratiets problemer må løses innen sine egne rammer.

Urealistiske forhåpninger

Deltakerdemokrati eller direktedemokrati gir urealistiske forhåpninger om innflytelse. Ofte ber kommunene folk si sin mening, men følger ikke opp. Og de som engasjerer seg og får gjennomslag, er ressurssterke mennesker med god tid, mener Gilljam.

- Sinte mennesker får mer å si. Tidligpensjonerte menn med PC er gjengangere blant debattanter og forslagsstillere. Det handler om min gatestump. Jeg tror direktedemokrat gir en dårligere avspeiling av folkeviljen, sier Gilljam.

Han mener også at tiltak som innbyggerinitiativ blir et redskap for demokratiets dårlige tapere, de som alltid skal ha omkamp.

Gilljams undersøkelser viser at det er bare 10-15 prosent av befolkningen som kunne tenke seg å være med i politisk aktivitet eller ta kontakt med politikere. Langt færre gjør det.

- Det er stort sett middelklassen som deltar i direktedemokratiske aktiviteter, påpeker han.

Men alle partier er for denne typen engasjement.

- Venstresidens politikere er for direktedemokrati av nostalgiske årsaker. Det minner dem om 60- og 70-tallet. Og siden det er middelklassen som engasjerer seg, så har selvfølgelig ikke de borgerlige noe imot det.

Meningsløs politisk aktivitet

Et annet av Gilljams ankepunkter mot direktedemokratiet, er at det ofte ikke tas på alvor av politikerne. I Sverige kan innbyggerne kreve at lokalpolitikerne vurderer folkeavstemning i en bestemt sak, dersom 5 prosent av befolkningen stiller seg bak forslaget. Fram til 1999 var det levert inn 80 slike forslag, men kun fem av dem resulterte i folkeavstemning.

- Jeg tror ikke på et slikt kalifornisk demokrati. Det preges også av at det er Riksdagen som har bestemt at det skal gjelde for kommunene, mens det kanskje hadde vært et bedre tiltak i rikspolitikken. Men rikspolitikerne vil jo ikke ha den slags innblanding, sier Gilljam.

Han mener politikerne må spørre seg om hva som er målet, før de kaster seg ut i direktedemokrati. Er målet politisk likestilling mellom ulike samfunnsgrupper, er det ikke sikkert innbyggerinitiativ eller brukerråd er de riktige instrumentene.

Gode erfaringer i Askim

Mange norske politikere har gode erfaringer med å engasjere innbyggerne. I Askim ble et representativt utvalg innbyggere plukket ut for å gi innspill til en sentrumsplan. Mange av forslagene ble med i det endelige dokumentet.

- Det gjelder å få tak dem som har en mening, men som kanskje aldri ville tatt kontakt eller sagt sin mening uten å bli spurt direkte, sier ordfører Trygve Westgård (Ap).