Nyheter

Der solen aldri skinner

Nye boområder i byene slipper ikke solen til og gir lite rom for lek og grøntareal. Forskere roper varsku og ber kommunene ta grep.

- Kommunene må stille krav til utbyggere. De må ville styre utbyggingen i riktig retning, sier Jon Guttu, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Han viser fram Grønlandskvartalene i Oslo sentrum som ett skrekkeksempel på for tett bygging.

- Her er det lite sol og ikke tilrettelagt for at barn kan leke. Det positive er at det er en åpen plass like ved, som er bilfri, sier Guttu.

Han mener utbyggere ikke kan bygge med tanke på at det ikke skal bo barn i nye boligprosjekter i sentrum. Mange småbarnsfamilier vil bo sentralt.

- Og vi vet ikke hvem som bor her om femti år. Bomiljøer må ha visse minimumskvaliteter. Det bygges jo for framtiden, sier NIBR-forskeren.

Må stille krav

Han er oppgitt over måten det bygges på i norske byer, ikke bare i Oslo. Sammen med blant andre NIBR-kollega Lene Schmidt og Bård Isdahl fra Norsk Form har han lagd et opprop med krav om at offentlige myndigheter må ta hånd om utbyggingen av byboliger.

- Dagens byutvikling er ikke bærekraftig, mener forskerne.

Så langt har 350 personer skrevet under på oppropet til Byboligaksjonen. Det påpekes blant annet at kravene til boligkvalitet må skjerpes i lovverket, at sol- og lysforholdene skal være gode, at barn skal kunne leke på utearealene og at byutviklingen må sikre en sammenhengende grøntstruktur.

Etter å ha sett på 27 tettbygde byområder i Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen, og bare funnet tre som er virkelig gode, mener Guttu at kommunene trenger å skjerpe seg.

Han påpeker at det både er miljøvennlig og plassbesparende at det bygges tett, men understreker at det finnes en grense for tetthet.

- Det bør stilles kvalitative krav til fortetting, noe kommunene ikke har vært så flinke til, sier NIBR-forskeren.

Han poengterer at utbyggerne selvfølgelig har et ansvar, men at kommunene ikke kan regne med at utbyggere har gode intensjoner. Kommunene har kompetanse nok til å kunne stille krav til utbyggere, men tendensen er at utbyggere får fritt spillerom i forhold til størrelse og utforming av prosjekter.

Politisk kunnskapsløshet

- Det er politikerne som sitter med det endelige ansvaret. Hvorfor de ikke tar tak i dette kan skyldes en blanding av kunnskapsløshet og arroganse. Spesielt blant partiene på høyresiden. Venstresiden og sentrum er mer villige til å sette grenser for markedskreftene, sier Bård Isdahl i Norsk Form.

I fjor leverte han rapporten «På taket, i gården, i parken» hvor han har undersøkt uteområdene i 24 nyere boliganlegg i Oslo indre by. Bare i et fåtall av disse kan barn komme seg til lekeareal i nærheten på en trafikksikker måte. Det har blitt flere felles takterrasser de siste årene, men gårdsrommene har blitt trangere og mørkere.

Isdahl mener det må stilles krav til sol i gårdsrom, noe som oppfylles i svært få prosjekter i Oslo indre by.

- Det ser ikke ut til at kommunene takler å styre eller kontrollere utbygger. Dermed må storting og departement gi kommunene ryggdekning for å stille strenge krav til utbygger, sier Isdahl.

- Tendensen nå er at utbygger stilles fritt, at kommunen ikke skal kontrollere. Det er rom for å stille strengere krav og samtidig la utbygger ha fortjeneste.

Isdahl mener det er veldig viktig at uterom i nye boligprosjekter må kunne brukes. Også av barn.

- Vi vil ikke ha en by bare for voksne, sier han.

Powered by Labrador CMS