Biblioteket mye mer enn bibliotek

GJESTEKOMMENTAR: I en doktoravhandling fra 2005 forsøkte Svanhild Aabø ved hjelp av såkalt betinget verdsetting å anslå hva folk flest får igjen for det som kommunene bevilger til folkebibliotek. Konklusjonen på hennes avhandling var at for hver krone som brukes, får man 4 kroner tilbake. Det er ingen dårlig avkastning.

Sett fra en kommunepolitikers synspunkt, er avkastningen formodentlig enda større. Jeg tror knapt et kommunestyre kan gjøre noe mer kostnadseffektivt enn å bruke penger på folkebiblioteket.

Ansetter man en badevakt i det kommunale badet, ansetter man en badevakt i det kommunale badet. Ansetter man en førskolelærer, ansetter man en førskolelærer. Ansetter man en hjemmehjelp i eldreomsorgen, ansetter man en hjemmehjelp i eldreomsorgen.

At badet, førskolen, eldreomsorgen, den kommunale kinoen osv. gis de ressursene som kreves for at de skal kunne fungere skikkelig, er naturligvis overmåte viktig, Ja, det er avgjørende for at vi skal kunne si vi har å gjøre med en velfungerende kommune. Men hver av disse virksomhetene er knyttet til hvert sitt politikkområde. Det er ikke nødvendigvis slik at det skapes kontakt og synergier på tvers. Det er ikke slik at en styrking av førskolen innebærer en styrking av for eksempel eldreomsorgen.

Det som er typisk for biblioteket og som skiller det fra de fleste - om ikke alle - andre kommunale institusjoner, er at det er knyttet til alle politikkområder. Biblioteket er knyttet til utdanning på alle nivåer fra førskole oppover. Til biblioteket kommer førskolebarn til eventyrstund og skolebarn til bokprat. Slik bidrar biblioteket til å skape leseglede og utvikle leseferdigheter.

Dit kommer voksne som er engasjert i videreutdanning og livslang læring. Slik bidrar biblioteket til kompetanseutvikling. Dit kommer innvandrere - de er faktisk blant de ivrigste bibliotekbrukerne vi har - for å lese litteratur og aviser fra hjemlandet, holde e-postkontakt med familie og for å sette seg inn i norske samfunnsforhold og norsk språk. Slik bidrar biblioteket til å fremme integrasjon.

Dit kommer eldre - om ikke da biblioteket kommer til dem - for å delta på seniorsurf, eldreuniversitet, lese aviser og låne bøker. Slik bidrar biblioteket til eldres utfoldelsesmuligheter og livskvalitet.

Dit kommer kommunens innbyggere for å sette seg inn i saker i lokalsamfunn og storsamfunn som engasjerer dem. Slik bidrar biblioteket til å fremme demokrati og borgerferdigheter. Slik kunne vi fortsette.

Så når man ansetter en bibliotekar, ansetter man ikke bare en bibliotekar. Man ansetter en lærer, en integrasjonskonsulent, en lokalsamfunnsutvikler, en ekstra ressurs i eldreomsorgen, en lærer i demokrati og informasjonskompetanse. For å gjenta meg selv: En kommune kan knapt gjøre noe mer kostnadseffektivt enn å ansette en bibliotekar.

Bibliotekenes kompleksitet - deres tilknytning til alle politikkområder og livssfærer - har to andre viktige konsekvenser. I biblioteket kan brukerne vandre ubesværet og friksjonsfritt mellom ulike livsområder. Du kan komme dit for å arbeide med et voksenopplæringskurs du går på. I en pause i lesingen kan du stikke innom barneavdelingen og finne en god bok til minstemann hjemme. Eller du kan finne ut noe om hvilke rettigheter dine gamle foreldre har til hjemmehjelp, mens du i neste pause kan finne informasjon du trenger i forbindelse med en lokal samferdselsaksjon du er engasjert i.

Det betyr: I biblioteket er du ikke enten utdanningssøkende eller pårørende eller forelder eller borger. Du kan vandre mellom disse ulike rollene. Det betyr: Du kan være et helt menneske.

For kommunen betyr det at biblioteket kan være en arena der ulike etater kan samarbeide for å skape helhetlige løsninger som kan hjelpe oss unna sektortenkning. Det finnes flere eksempler på at bibliotek er brukt på dennemåten.

Både den enkelte innbygger og kommunen som forvaltningsorgan trenger en slik arena som kan skape helhet på tvers av sektorer, profesjonen og roller.

Skrevet av: Ragnar Audunson