Avviser nytt tilsyn

Når fylkene overtar 18.000 kilometer riksveier etter nyttår, ønsker Samferdselsdepartementet sentral kontroll gjennom et nytt tilsyn. Nesten samtlige fylkeskommuner går i høringsrunden imot forslaget. De, og flere fagmiljøer, hever at dette er feilslått som et tiltak for å bedre trafikksikkerheten.

- Departementet vil ha tilsyn, men vet ikke hva de skal føre tilsyn med, kommenterer samferdselssjef Gunnar Eiterjord i Rogaland fylkeskommune.

Han har lang fartstid fra Statens vegvesen og synes det er rart at departementet ikke har fulgt et enkelt resonnement som går på trafikksikkerhet i sitt forslag om tilsyn.

- Hensikten må være å ta fatt i det som betyr noe for trafikksikkerheten. Da blir det helt feil å se bort fra trafikantenes atferd og bare fokusere på infrastrukturen, sier Eiterjord til Kommunal Rapport.

- Paradoksalt

I stedet for å samle vei, trafikanter og kjøretøy i ett uavhengig tilsyn, foreslår departementet at det nye tilsynet utelukkende skal beskjeftige seg med infrastruktur. Utvalget som utredet saken, vurderte dette som et stort problem for formålet, som er å bedre trafikksikkerheten.

Instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener det er et paradoks at et nytt, uavhengig tilsyn skal ha myndighet utelukkende over veiinfrastrukturen.

Han viser til at Vegdirektoratet allerede står under direkte statlig kontroll, i motsetning til kontrollen med trafikanter og kjøretøyer. Disse gruppene vurderes som viktigere for trafikksikkerheten, men holdes altså utenfor et nytt tilsyn.

- Sikkerhetseffekten av et slikt tilsyn vil være begrenset, hevder Fridstrøm, som selv satt i utvalget som utredet saken, men tilhørte mindretallet.

Unødig ressursbruk

Rogaland, Vest-Agder, Hordaland og andre høringsinstanser advarer mot statlig ressurssløsing og byråkratisering hvis det nye tilsynet blir slik Samferdselsdepartementets utvalg anbefaler. Fylkesutvalget i Rogaland krever i så fall bemanningsreduksjon i Statens vegvesen.

- Det må ikke legges opp til dobbeltarbeid og unødig ressursbruk, heter det i innstillingen fra fylkesutvalget.

- Et nytt tilsynsorgan vil kreve 50-100 årsverk, som i hovedsak vil bli rekruttert fra eksisterende trafikk- og veimiljøer, skriver samferdselssjef Vidar Ose i Vest-Agder.

Frykter budsjettfølger

Fra nyttår overtar fylkene 18.000 kilometer riksveier med et vedlikeholdsetterslep beregnet til 10 milliarder kroner.

- Det er ikke ønskelig å opprette et veitilsyn med myndighet til å fatte vedtak som får direkte budsjettmessige/økonomiske konsekvenser for lokalforvaltningen, sier Akershus fylkeskommune, som ber om at tilsynet ikke får delegert forskriftsansvar.

Sør-Trøndelag avviser fullstendig behovet for et statlig tilsynsorgan for veiene.

- Forvaltningsreformen er samtidig en demokratireform, og det er derfor viktig at beslutningsmyndigheten og det fulle ansvaret vedrørende det nye fylkesveinettet ligger til fylkeskommunene, skriver rådgiver Endre Rudolfsen i høringssvaret.

Foreslår trafikkpatrulje

Lasse Fridstrøm i TØI kritiserer også mandatet til trafikksikkerhetsutvalget. Ifølge TØI kan et tilsyn som ikke inkluderer kjøretøy og trafikanter, føre til at mer effektive trygghetstiltak på trafikant- og kjøretøyområdet blir nedprioritert. Fridstrøm foreslår derfor i sitt høringssvar å opprette en ny veipatrulje rettet mot råkjøring.

- En ny veipatrulje med 10-20 ganger så mye ressurser som Utrykningspolitiet, ville etter TØIs syn kunne få stor betydning for trafikksikkerheten, da det i avgjørende grad ville øke oppdagelsesrisikoen ved brudd på veitrafikklovgivningen, skriver Fridstrøm.

Samferdselsdepartementetavslår å uttale seg i saken før høringssvarene er videre behandlet.