Nyheter
Advarer mot parlamentarisme i kommunene
Innføring av parlamentarisme i store byer som Oslo og Bergen har ikke ført til noen reformbølge i kommunesektoren, fastslår forskeren Hans Petter Saxi som advarer andre kommuner mot å ta etter.
Saxi er førstelektor i offentlig politikk og administrasjon ved Høgskolen i Bodø. Denne uken forsvarte han sin doktorgrad om overgangen fra formannskap til parlamentarisme i bykommuner og fylkeskommuner.
Særlig har Saxi sett på hvordan overgangen til byråd har påvirket politikkutforming, maktfordeling og den offentlige debatt.
Byrådene i Oslo og Bergen er en slags byregjering med en «statsminister» eller byrådsleder i spissen. I Oslo er det Høyres Erling Lae og i Bergen Høyres Monica Mæland som har disse stillingene.
Parlamentarisme er også innført i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.
Flertallet rår
- Formannskapsordningen fører normalt til en politikk preget av enstemmighet. Med innføring av parlamentarisme blir det trolig mer majoritetspreg over politikken, sier Saxi.
Han har kartlagt at dette er tilfellet i de fylkene som har innført parlamentarisme.
- Dette er i tråd med intensjonene i reformen, der politikerne ønsket å tydeliggjøre ansvaret og skillelinjene. Ved parlamentarisme overtar politikerne administrasjonen, og dette opplever de som positivt, sier Saxi.
Men han konstaterer også at reformen har en ulempe. Opposisjonspolitikerne føler at de vandrer i skyggenes dal.
- Opposisjonens frustrasjon skyldes at makt og ressurser konsentreres til partiene i posisjon og at fylkesrådenes møter er lukket. Dette blir det mindre pressedekning av og mindre generell interesse.
Når det samtidig er slik at fylkeskommunen har få viktige oppgaver og at fylkestinget sjelden møtes, bidrar dette til opposisjonens følelse av avmakt, sier Saxi i doktoravhandlingen.
Advarer
Hans konklusjon er at kommuner og fylkeskommuner, av hensyn til opposisjonen, bør være skeptiske til innføring av parlamentarisme.
Studiet av de politiske beslutningene i Oslo, Bergen og Nordland viser imidlertid at bildet er nyansert. Her har utformingen av politikken ikke fått det ventede majoritetspreget.
- Særlig har politikken i storbyene beholdt konsensuspreget. Årsakene til dette er den norske valgordningen og flerpartisystemet. Dette gjør at ettpartibyråd med majoritet ikke forekommer. Mindretallsregjeringer bidrar til konsensus, sier Saxi.
(©NTB)