Vil spare 60 mill på å droppe skolebøkene

Å kjøpe inn tradisjonelle skolebøker til alle elever i videregående, koster fylkeskommunene om lag 75 millioner kroner årlig, bare i fellesfagene. Å utvikle digitale læremidler i de samme fagene, kan fylkeskommunene klare selv for bare 12,6 millioner kroner.

Over en treårs periode vil fylkeskommunene spare inntil 200 millioner kroner på overgang til digitale læremidler i de store fellesfagene.

Dette er i alle fall hva fylkespolitikerne ble forespeilet, da de i fjor sa ja til å omdanne Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) til et formelt interkommunalt samarbeid (IS). Samarbeidet har fått skolebokforlagene til å rase. De mener det blir umulig for kommersielle aktører å konkurrere med et offentlig finansiert «forlag», som både er innkjøper og produsent av læremidler.

«Billigst og best»

De tradisjonelle forlagene har god grunn til å frykte at lærebokmarkedet tørker inn. I alle fall hvis vi skal tro på fylkeskommunenes egen saksutredning om NDLA, som regnestykkene ovenfor er hentet fra.

Den er skrevet av Forum for fylkesutdanningssjefer, og ble lagt fram for samtlige fylkesting i løpet av fjoråret. Alle fylkeskommunene unntatt Oslo sluttet seg til forslaget. Det innebærer at NDLA i år omdannes fra et prosjekt til et formelt samarbeid for innkjøp og utvikling av digitale læremidler.

Samtidig forplikter fylkeskommunene seg til å overføre 20 prosent av statsstøtten de får til læremidler, til NDLA. Dette er en fordobling i forhold til de to foregående årene, og utgjør om lag 60 millioner kroner årlig. Hensikten er å øke tempoet i NDLAs produksjon av digitale læremidler, som etter hvert skal dekke alle fag.

Med NDLA vil fylkeskommunene slå to fluer i en smekk: Å gi elevene digital kompetanse slik Kunnskapsløftet krever, og å oppfylle sin nye plikt til å holde elevene med gratis læremidler i alle fag.

Kunnskapsdepartementet har bidratt med 30 millioner kroner i direkte tilskudd til prosjektet. Fra i år må fylkeskommunene imidlertid finansiere alle læremidler selv. Ved å satse på digitale læremidler, vil de over tid kunne spare store beløp, sammenlignet med bøker, som må skiftes ut hvert tredje eller fjerde år, fastslår fylkesutdanningssjefene i sin saksutredning. Det billigste er også det beste, skal vi tro dem.

Beholder noen klassesett

Men helt bokfri vil framtidens skole likevel ikke bli. Fylkesutdanningssjefene mener noen elever vil ha nytte av å bruke bok i tillegg til nettet. Men etter hvert vil det holde med noen klassesett i stedet for at hver elev skal ha sin bok, konkluderes det.

At NDLA organiseres som et IS – og ikke et mer fristilt IKS eller AS – er ikke tilfeldig. Som IS slipper det arbeidsgiveransvar og økonomisk ansvar, som fortsatt vil ligge i fylkeskommunene. Framfor alt kan et IS produsere læremidler for fylkeskommunene i egenregi, uten innbyrdes konkurranse. En slik organisering gir minst risiko for å komme i konflikt med lov om offentlige anskaffelser, heter det i fylkeskommunenes saksutredning.