Vil snakke om hvordan de har det

- Vi snakker ikke så mye om hvordan vi har det, sier 15-åringene Kari Fjellseth og Sara Hauge.

Heller ikke kameratene Ole Bendik Lilleby, Isak Tråsdahl og Pål Bilit Sveen, også 15 år, mener det er vanlig at ungdom snakker om følelser.

Alle fem kunne tenke seg å ha psykisk helse på timeplanen.

- Lærerne burde tatt mer initiativ, mener Kari Fjellseth.

De fem var blant 1.000 elever fra fem ungdomsskoler som fylte Fjellhallen på Gjøvik på Verdensdagen for psykisk helse, som i år rettet seg mot ungdom.

Kun én av de fem kjenner til noen som har psykiske problemer. På spørsmål om hvordan de ville ha reagert, dersom en venn fortalte at han eller hun har psykiske problemer, sier de at det ville være litt rart.

De er heller ikke sikre på hvor de skal henvende seg, dersom de selv eller venner trenger hjelp. Det mest naturlige er å snakke med venner, ifølge ungdommene. Men en helsesøster eller lærer kan også være grei å ty til, mener Sara Hauge og Pål Bilit Sveen.

Ikke alene

Ungdomsskoleelevene på Gjøvik er ikke alene om å være usikre på hvor de skal henvende seg når ting er vanskelige. To av fem unge mellom 13 og 19 år lurer på det samme, ifølge en undersøkelse Norsk Gallup har gjort for Sosial- og helsedirektoratet.

Svaret er flere lavterskeltilbud, mener informasjonsleder Birgitte Finne Høifødt i Mental helse.

- Vi vet at det er svært viktig at ungdom får tidlig hjelp. Derfor bør hver videregående skole også ha en helsesøster, slik at alle skoleelever har en dør å banke på. Vi vet at lavterskeltilbud virker forebyggende, sier hun til DinSide Helse.

På Gjøvik deler 1.000 ungdomsskoleelever en 30 prosents helsesøsterstilling. Det blir halvannen time på hver ungdomsskole i uka.

- Vi skulle gjerne hatt mer tid sammen med ungdommene. Behovet er økende, sier helsesøster Ive Staune Mittet.

Hun og flere andre helsesøstre bytter på å stikke innom ungdomsskolene. Ofte tar elver som sliter kontakt selv, andre ganger læreren. I økende grad er det venner som oppsøker Mittet og kolleger for å si fra om venner de er bekymret for.

- Vi blir kontaktet på grunn av problemer hjemme eller mobbing. I 10. klasse handler 75 prosent av henvendelsene om seksualitet, forteller hun.

På landsbasis sliter 15-20 prosent av ungdommen med psykiske problemer. Av disse trenger mellom 5 og 8 prosent behandling i spesialisthelsetjenesten, ifølge Sosial- og helsedirektoratet.

Fortalte om mobbing

På scenen i Fjellhallen på Gjøvik fortalte Ingvil (31) om hvordan hun ble mobbet i ungdomstiden. Da hun var 14 år, begynte hun å slanke seg. Hun trodde det ville gjøre henne mer populær. Etter hvert måltid, puttet hun fingeren i halsen. Hun begynte også å skade seg selv.

I dag skulle Ingvil ønske at noen i klassen, lærere eller helsesøster, hadde sett at hun hadde problemer. Hun tror det kunne spart henne for mange års lidelse.

- Hvis en venn ber dere holde tett om problemer, bør dere vurdere om dere skal si det til en voksen dere stoler på, oppfordret Ingvil ungdommene.

Synlig

Lederen for utekontakten i Gjøvik, Sven Kåre Sunde, avsluttet det timelange programmet på Verdensdagen for psykisk helse. Han klemte til med Peter Gabriels «Don´t Give Up». Da siste strofe var sunget, strømmet de fleste elevene ut i vandrehallen for å løse psykisk quiz og møte organisasjoner og kommunalt ansatte på stands.

- Det viktigste er at ungdommen får greie på hvem vi er, hva vi kan hjelpe til med og hvor vi holder til, mener psykolog Erik Winther Skogli ved Gjøvik distriktspsykiatriske senter.

- Hva er det ungdommene spør om når de kommer bort til dere på standen?

- De spør om hjelptil å løse quizen.