Vil ha mer ettervern for barnevernsungdommer

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener flere barnevernsungdommer må få hjelp og støtte i lengre tid enn de får i dag.

- Problemet er ikke for mye barnevern, men for lite, fastslo statsråden da Fafo og NOVA mandag presenterte to nye forskningsrapporter om barnevernsinstitusjoner; den ene om ettervern for barnevernsungdommer generelt, den andre om ungdom med innvandrerbakgrunn i barnevernets ettervern.

Rapportene viser at antallet barnevernsklienter som får ettervernstiltak, har økt de senere årene, fra 550 mottakere i 1995 til nesten 2.100 i 2005.

Men samtidig forteller statistikken at andelen ettervernsklienter halveres for hvert år etter at de fyller 18.

Det innebærer at halvparten så mange 19-åringer får ettervern som 18-åringer, og blant aldersgruppen 21-23 år er det heller få som får ettervern.

- En pakke av tjenester

I Storbritannia og Australia diskuteres det nå om ettervern bør tilbys barnevernsungdommer helt fram til de fyller 25, kom det fram under presentasjonen av rapportene.

- I dag er det vanlig at foreldre hjelper barna sine mye lengre enn før. Det er også nødvendig at barnevernsungdommer får hjelp lengre i overgangen til en selvstendig tilværelse, sa statsråden.

En av konklusjonene i rapportene er at det statlige og kommunale barnevernet bør yte en felles innstas for å gi et styrket, helhetlig ettervernstilbud til barnevernsungdom under overgangen til voksentilværelsen.

Og et godt ettervernstilbud bør bestå av en pakke av ulike tjenester, blant annet økonomisk støtte, boligtilbud, stimulans til utdanning og arbeid samt praktisk og emosjonell støtte, ifølge forsker Elisiv Bakketeig, som har bidratt til NOVA-rapporten.

Ingen rettighetslov

Barnevernet i Norge gir i varierende grad ettervernstilbud til ungdom som har fylt 18 år. Barnevernsloven er ikke utformet som en rettighetslov. Den gir bare en adgang og ikke en plikt til å opprettholde tiltak utover 18 år.

Fosterforeldre har fortalt at de har opplevd avmakt når de har tatt kontakt med barnevernet for å fortelle at ungdommen har behov for videre oppfølging. Både ungdommer og fosterforeldre forteller at de har opplevd dette som « å stå med lua i hånden», fordi ungdommen ikke har et ubetinget krav på videre oppfølging ved fylte 18 år.

Lovendring

Verken regjering eller stortingsflertall har så langt ønsket å gjøre barnevernloven om til en rettighetslov, men Barne- og likestillingsdepartementet har sendt et forslag om endring av dagens lov på høring. Endringen speilvender en viktig bestemmelse i dagens lov. Dersom endringer blir vedtatt, vil barnevernstjenesten få plikt til å begrunne hvorfor det ikke skal ytes tiltak fra barnevernet etter at ungdommen er fylt 18 år.

I dag har barnevernet bare plikt til å begrunne hvorfor det gis eller vil bli gitt grønt lys for et ettervernstiltak.

(©NTB)