Nyheter

Til topps med systematikk

Testing og oppfølgingssamtale med lærer hver 14. dag har brakt elevene på 8. trinn ved Åfarnes oppvekstsenter i Rauma helt i landstoppen på nasjonale prøver.

Publisert Sist oppdatert

Den lille landsens skolen blir bare slått av fem internasjonale privatskoler og Uranienborg skole på Oslos vestkant, når vi slår sammen resultatene fra alle tre prøvefag.

Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver, som Kommunal Rapport har innhentet fra Utdanningsdirektoratet. Med hjelp av konsulent Bjørn Brox i Agenda har vi beregnet gjennomsnittsresultater for hver skole og kommune, basert på deres resultater i lesing, engelsk og matematikk. Alle skoler der minst ti elever har deltatt på prøvene, er medregnet.

Resultatet ser du av tabellene på denne siden og filer med alle skoler og kommuner lagt ut på www.kommunal-rapport.no. På nett finner du både 5. og 8. trinn, mens vi her i papiravisa utelukkende ser på resultatene for 8. trinn.

Feiret med brus og is

Rektor Lars Olav Hustad ved Åfarnes oppvekstsenter er stolt over at hans elleve 8.-klassinger blander seg helt i teten. Et positivt læringsmiljø, godt samarbeid med foreldrene og systematisk testing og oppfølging av elevene, er forklaringene han gir.

– Utdanningsnivået er ikke spesielt høyt her på landsbygda. Men vi har en flink gjeng med god ballast. Dessuten har vi i to år drevet med systematisk oppfølging av alle elever. Vi tester faglig framgang hver 14. dag og gjennomgår resultatene med hver enkelt dagen etter, forteller Hustad, som spanderte is og brus på elevene for å feire de gode resultatene.

Feiring er det liten grunn til ved Malm skole i Verran, helt i andre enden av listen. Kommunalsjef Snorre Gundersen mener bunnplasseringen i stor grad kan forklares med store dataproblemer under engelskprøven, som foregikk digitalt.

 – Elever fikk ikke registrert besvarelsene sine eller ble kastet ut av systemet etter bare noen få oppgaver. De tekniske problemene på engelskprøven gikk også ut over elevenes motivasjon på de andre prøvene, forteller Gundersen, som kan trøste seg med relativt gode skoleresultater tidligere, og også i år på 5. trinn.

Mot rangering

Oppvekstsjef Rigmor Wangen i Tjeldsund vil ikke si at kommunens elever har gjort det dårlig på nasjonale prøver. Det til tross for at Tjeldsund ungdomsskole og Tjeldsund kommune ligger på bunn av listene for henholdsvis skoler og kommuner. Men elevgruppene er små, og ut fra sine forutsetninger kan elevene ha gjort det bra, mener Wangen. Hun mener det er umulig å trekke konklusjoner om elevenes læringsutbytte på grunnlag av bare tre år med nasjonale prøver.

– Vi bruker resultatene fra nasjonale prøver som et verktøy i oppfølgingen av hver enkelt elev. Vi tar også opp resultatene i årlige oppfølgingssamtaler med hver rektor. Men jeg ser ingen nytteverdi av å rangere skoler og kommuner, sier hun.

Hvor mye penger kommunene bruker på skole, ser ikke ut til å påvirke resultatene. Både Tjeldsund på bunn og Suldal på toppen av kommunelista bruker mye mer penger per elev enn landsgjennomsnittet. Også alle de andre nederst på lista bruker mer penger enn snittet, som er drøyt 80.000 kroner per elev, ifølge Kostra. To av de beste kommunene, Bærum og Sogndal, bruker mindre.

Romslige kår

Romslig økonomi er likevel en av forklaringene på de gode resultatene i Suldal, mener rådmann Siri Fahlvik Pettersen. Men hun trekker også fram andre forhold.

– De siste årene har vi veldig satset mye på lesing, ved hjelp av leseprosjektene Sol og Les for livet. Vi harogså veldig høyt utlån på bibliotekene, både til voksne og barn. Så de gode resultatene kan også ha noe med kulturen å gjøre, selv om utdanningsnivået ikke er spesielt høyt, sier hun.

Powered by Labrador CMS