Svakest til å lese i Jevnaker

- Dette er absolutt ikke godt nok. Nå må vi analysere situasjonen og se hva vi kan gjøre, sier rådmann Knut Sønju i Jevnaker til Kommunal Rapport.

Han har ingen unnskyldning parat for å bortforklare at elevene i hans kommune er de dårligste i landet til å lese. Tallene fra høstens nasjonale prøver stemmer dårlig med tidligere leserundersøkelser i kommunen.

Sønju peker likevel på noen faktorer, som kan spille inn: Lavt utdanningsnivå blant innbyggerne, at en av tre barneskoler bare har 1. - 4. trinn, og at nesten 100 prosent av elevene deltok i årets nasjonale prøver, også elever med spesielle behov. Det gjør de ikke alle steder.

Mangler lesetrening

Resultatene fra høstens nasjonale prøver spriker voldsomt fra kommune til kommune i noe så grunnleggende som leseferdigheter.

I de nye nasjonale prøvene blir elevene på femte trinn plassert i ulike mestringsnivå, fra 1 (dårligst) til 3 (best). Vi kan følgelig se hvor stor andel av elevene som befinner seg på hvert nivå.

På landsbases befinner en snau tredel av femteklassingene (27 prosent) seg på det laveste mestringsnivået i lesing. Det betyr det at de kan ha tilløp til lesevansker, være umotiverte eller mangle lesetrening, ifølge veiledningen fra Utdanningsdirektoratet.

I Jevnaker i Oppland gjelder dette for hele 51 prosent av elevene, i Finnøy i Rogaland for nøyaktig halvparten. Løten er ikke stort bedre med 48 prosent. Også Nome, Kvinesdal, Salangen, Hareid, Hattfjelldal, Andøy, Saltdal, Overhalla, Øygarden, Trøgstad og Vefsn skiller seg negativt ut med over 40 prosent av elevene på laveste mestringsnivå.

Færrest dårlige lesere finner vi i Bærum, Høyanger, Målselv, Klæbu og Eide, samt på private skoler i Oslo. Her er det bare 11-14 prosent av elevene som leser dårlig.

Foreldre avgjør

Resultatene fra høstens nasjonale prøver er i stor grad et speilbilde av utdanningsnivået til foreldrene. Det viser en sammenligning Kunnskapsdepartementet har gjort av de ti største byene.

Men noen små unntak er det. Tromsø, Sandnes og Fredrikstad gjør det litt bedre enn utdanningsnivået skulle tilsi, mens Trondheim, Kristiansand og Drammen gjør det dårligere.

Kommunalsjef Kari Henriksen i Tromsø er fornøyd, men ikke veldig overrasket.

- Vi har hatt stor oppmerksomhet på lesing, og har høy kompetanse på dette. Skolene har jobbet veldig målbevisst med å gjøre elevene til gode lesere, sier hun.

Spesialkonsulent Bjørnar Rødje i skoleetaten i Fredrikstad er misfornøyd, selv om kommunen så vidt slår Drammen, tross noe lavere utdanningsnivå. Byens elever har svake prestasjoner i alle fag. Samtidig er det enorme forskjeller mellom skolene.

- De nasjonale prøvene er kjempenyttige, både for oppfølgingen av hver enkelt elev, for skolene og for skoleetaten. De er et veldig nyttig redskap i kvalitetsarbeidet og vil helt klart få konsekvenser. Vi er helt nødt til å øke læringstrykket, sier Rødje.

Mens tidligere nasjonale prøver høstet mye kritikk, er Rødje veldig fornøyd med kvaliteten på årets prøver, samt veiledningsmateriellet som følger med.