Strammer opp kommunene

– Det ble gjort veldig viktige endringer i barnevernsloven for to år siden. Tidligere måtte barnevernet aktivt begrunne hvorfor de skulle gi noen ettervern etter at de var 18 år. I 2009 ble prinsippet snudd, slik at barnevernet må begrunne hvorfor de ikke skal gi ungdom over 18 år ettervern. Vi er at ungdom ikke alltid får den oppfølgingen de bør få. Derfor sender vi nå et rundskriv til kommunene der vi presiserer hvordan loven skal virke, sier Lysbakken til Kommunal Rapport.

Dette er presiseringene:

1. Barnevernet skal sørge for at ungdom som takker nei til ettervern kontaktes igjen senere.

2. Ettervernstiltakene bør evalueres når ungdommen fyller 19 år.

3. Barnevernstjenesten skal forsøke å få til en avtale om at det skal opprettholdes en kontakt også med dem som ikke ønsker tiltak, for å gjøre veien kortere hvis ungdom skulle trenge tiltak.

– Noen ungdommer er mektig lei av barnevernet når de er 18 år. Derfor takker de nei til tilbud om ettervern. Men så ser de at de kan trenge hjelp likevel etter en stund. Da er veien tilbake til barnevernet lang å gå, sier Lysbakken.

– Bør kommunene ha plikt til å gi alle over 18 år som ber om det, hjelp?

– Nei, men det skal svært mye til for å avslå et ønske om hjelp. Avslaget skal være til ungdommens beste, og barnevernet må ha en faglig begrunnelse. Det holder ikke at det er for lite penger eller at barnevernet har andre ting å gjøre, sier Lysbakken.

– Ikke plutselig voksen

I 2009 fikk 2.900 barn mellom 18 og 23 år hjelp fra barnevernet.

– Antallet har økt siden 2009, men det er hele tiden omtrent 10 prosent av den totale andelen barnevernsbarn. Alle vet at foreldre ikke plutselig slutter å hjelpe barna sine når de blir 18 år. Ungdom som får tiltak fra barnevernet trenger også videre støtte, ellers risikerer vi at en massiv innsats som er gjort tidligere for barna, er forgjeves, sier Lysbakken.