Nyheter
Stilte nærgående spørsmål til foreldre
Foreldre reagerer kraftig på et skjema til bruk for foreldresamtaler i kommunale barnehager i Ørland. Datatilsynet deler skepsisen.
Overfor avisa Fosna-Folket uttrykker foreldre, som ønsker å være anonyme av hensyn til ungene sine, bekymring for hvordan de sensitive opplysningene skal behandles og arkiveres, og ikke minst hvem som skal få tilgang til dem.
Noen av spørsmålene som foreldrene finner for nærgående er:
* Har barnet ditt vært vitne til vold eller blitt utsatt for vold?
* Er det kronisk sykdom/psykisk sykdom i familien/nettverket? Er barnet eventuelt kjent med dette?
* Er det problematisk rusbruk i familien/slekt/omgangskrets?
Ingen hensyn til tredjepart
Foreldrene sier at selv om de i utgangspunktet ikke har noe å skjule, er de redde for at svar på disse spørsmålene kan bli brukt mot dem. De har heller ikke tillit til at alle barnehageansatte er kompetente til å takle slike spørsmål, eller at samtlige har god nok kunnskap om taushetsplikten.
Skjemaet skulle etter planen signeres i forbindelse med gjennomført foreldresamtale.
Foreldrene mener også at det er beklagelig at skjemaet etterspør opplysninger om tredjepart som ikke er til stede under samtalene, og som ikke kan forsvare seg eller gjøre rede for problemstillingene.
Skjemaet er blitt oversendt til fire kommunale barnehager, og flere foreldresamtaler er allerede gjennomført med de omstridte spørsmålene.
Rådmann Gunn Røstad ble ikke forhåndsorientert om skjemaet og har nå fjernet det fra kommunens nettside.
- Det er beklagelig at et skjema som hadde til hensikt å skape et godt forhold mellom barnehagene og foreldrene, har ført til det motsatte, sier rådmannen til Fosna-Folket.
Hun har gitt beskjed om at skjemaet ikke skal brukes mer, og at de som allerede er utfylt, skal makuleres.
Steinkjer bruker samme skjema
Samtaleskjemaet er laget etter modell fra Steinkjer kommune, som fortsatt bruker det. Og det blir det ingen endring på, sier oppvekstsjef Elisabeth Jonassen til Kommunal Rapport.
– Det er viktig at vi har et felles system for å kunne lage et best mulig tilbud til barnet. Det er jo ikke bra om et barn går hele barnehagetida uten at vi klarer å se om det har problemer, sier hun.
Skjemaet ligger på kommunes nettsted, slik at foreldrene kan se spørsmålene før de kommer til samtale med pedagogisk leder i barnehagen.
– Foreldrene skal aktivt samtykke i å svare på spørsmålene. Vil de ikke, skal de slippe.
Jonassen forteller at skjemaet er brukt i ett år, men sier at det kan være nødvendig å se nærmere på spørsmålene.
Skjemaet oppbevares i barnets mappe i barnehagen. Jonassen opplyser at alminnelige regler for arkivering gjelder når barnet slutter i barnehagen. Hun tror ikke at kommunen har søkt Datatilsynet om konsesjon for å oppbevare disse opplysningene.
– Skjemaet er gjennomgått av jurister hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, for å sikre at tar vare på rettssikkerheten. Det er utarbeidet i beste mening, men det er ingen garanti for at det ikke kan medføre problemstillinger vi ikke har tenkt over. Det skal vi se nærmere på.
Skepsis i Datatilsynet
Seniorrådgiver Monica Fornes i Datatilsynet er skeptisk til skjemaet, av flere grunner. Den ene er at det innhentes opplysninger om tredjepart som ikke er gitt anledning til å samtykke.
– Dersom det er mulig å identifisere personene det gis opplysninger om, skal de som hovedregel ha anledning til å samtykke til at opplysningene blir gitt og brukt.
Fornes stiller spørsmål ved om barnehagepersonalet har tilstrekkelig kompetanse til å stille spørsmålene og tolke svarene som kommer gjennom foreldresamtalene.
Et tredje usikkerhetsområde, er oppbevaring av opplysningene. Hvordan oppbevaringen skjer, framgår ikke tydelig av samtykkeskjemaet, heller ikke hvem som kan benytte seg av opplysningene.
– Innsamling og øvrig behandling av disse opplysningene medfører konsesjonsplikt, og opplysningene det bes om, er så sensitive at det ikke er en selvfølge at det blir gitt, sier Fornes.
Hun legger til at selv om det er frivillig for foreldrene å samtykke i å gi opplysningene, kan de føle seg presset til å svare.
– Noen vil kunne oppleve at ikke å gi samtykke, er en innrømmelse av at de har noe å skjule.