Nyheter

Sterke reaksjoner på nytt forslag til barnelov

Den nye barneloven favoriserer mor og stempler far som mindre egnet som forelder hvis loven blir vedtatt som foreslått, mener Foreningen 2 Foreldre.

Publisert Sist oppdatert

I ett års tid har barnelovutvalget diskutert og utredet ny barnelov, en lov som har barnets beste som rettsnor og som er mer tilpasset dagens virkelighet enn den gjeldende lovgiving.

Utredningen «Barnet i fokus» vært ute på høring og fristen går ut mandag. Om en tid vil Barne- og likestillingsdepartementet presenterer sitt endelige forslag for Stortinget.

Foreningen 2 Foreldre er imidlertid lite imponert så langt, og karakteriserer enkeltforslag som lite moderne og mener lovforslaget favoriserer mor som forelder framfor barnets far.

«Utvalgets diskusjoner har vært gode, men ved avstemningene i utvalget har det tidvis vært liten vilje til å tenke nytt og moderne», skriver foreningen i sitt høringssvar.

Mor får barnet

Det er «… trist å se at utvalgets stemmegivning i noen avgjørende spørsmål trolig vil lede oss til nok en barnelovgiving som lærer enda en generasjon av barn at samfunnet verdsetter foreldrene forskjellig», skriver foreningen.

Det er den omstridte paragraf 35 i barneloven som avstedkommer reaksjonene. Flertallet vender tommelen ned for å endre bestemmelsen som står i veien for delt foreldreansvar fra fødselen av hvis mor og far ikke er gift med hverandre eller samboere. Da vil foreldreansvaret automatisk bli gitt til mor.

Likestillingsombudet er blant høringsinstansene, men ville ikke uttale seg til NTB før høringssvaret var sendt.

Reagerer på flytteforbud

Barnelovutvalget ble nedsatt av daværende barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) i januar i fjor. Det har hatt som mandat blant annet å se på behovet for å sikre barn bedre kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd.

Det har blant annet resultert i et omstridt forslag om flytteforbud ved delt foreldreansvar. Det vil si at en mor ikke kan flytte langt unna uten at far har gitt sitt samtykke - eller omvendt - såfremt det er etablert samværsordning.

- Dette er en grov krenkelse av aleneforeldres rett til å kunne bo der de har behov for det, sier leder Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen til NTB.

Barnelovutvalget er blitt ledet av jussprofessor i Bergen, Asbjørn Strandbakken, og består av ytterligere ti medlemmer med bakgrunn fra blant annet sosiologi, psykologi og juss. Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 foreldre har også vært representert.

Utvider samværsrett

I forslaget til nye barnelov blir omfanget av såkalt «vanlig samværsrett» - en norm som setter en slags nedre grense for hvor mye en forelder som ikke har barnet boende hos seg bør ha samvær med barnet - utvidet til fem overnattinger per 14 dager, samt tre uker ferie i året. Antallet ferier blir dessuten foreslått utvidet til også å gjelde høst- og vinterferier.

Utvalget foreslår også at domstolene skal gis mulighet og myndighet til å idømme foreldrepar delt bosted i tilfeller der det blir regnet som å være til barnets beste.

Flertallet i utvalget kan «… ikke se noen grunn til å ha et forbud mot idømmelse av delt bosted så lenge domstolen kan idømme samvær opp til 50%», står det i høringsnotatet fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Utvalget går ikke inn for å lovregulere barnets bosted etter en samlivsbrudd.

I forslaget blir det også tatt til orde for at en forelders samtykke skal være tilstrekkelig for at et barn skal få nødvendig legehjelp.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS