Nyheter

Spesiell skolestart etter terrortragedien

Belset skole i Bærum åpnet sine dører sist onsdag kveld for at elevene kunne dele sin sorg over å ha mistet en skolekamerat i massakren på Utøya. Ved skoler over hele landet kan det bli tilsvarende arrangementer de neste dagene og ukene.

Publisert Sist oppdatert

Svært mange av dem som ble drept i terrorhandlingene var skoleelever. Flere hundre ungdommer under 20 år var vitne til drapene. I løpet av uka kommer Kunnskapsdepartementet til å sende ut fyldig informasjonsmateriale til alle skoleeiere om hvordan de kan møte elevene når skolene starter i siste halvdel av august.

Barnehager og SFO har allerede fått råd om hvordan de skal ta imot og snakke med barna.

Veiledninger

På Utdanningsdirektoratets hjemmeside ligger informasjon om beredskap og krisehåndtering i skolen. Det finnes råd og veiledning for en rekke ulike hendelser som for eksempel ulykker, plutselig død i skolesammenheng, død i fritiden, død etter sykdom, foreldres eller søskens død og død etter selvmord.

Men det står foreløpig – naturlig nok – ingenting om hvordan man skal hjelpe barn og unge etter at et stort antall ungdommer rett og slett er drept av en person de trodde var en politimann. En slik situasjon var det vel heller ingen som i sin villeste fantasi trodde skulle oppstå.

– Dette er en helt spesiell situasjon, og vi utarbeider informasjonsmateriale og råd om blant annet minnemarkeringer og hvordan skolene kan møte elevene ved skolestart. Rådene tilpasses både grunnskole, videregående skoler og høyere utdanning, opplyser avdelingsleder Karin Steenstrup i Kunnskapsdepartementet til NTB.

– Hvordan skolene og utdanningsinstitusjonene vil markere hendelsen er opp til hver enkelt skole, alt etter som de har mistet en elev, om de har elever som har vært involvert i terroraksjonen eller om de bare vil markere den nasjonale tragedien, sier Steenstrup.

Råd for de yngste

Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemeldinger fra foreldre som har reagert på at noen barnehager har overdrevet omtalen av katastrofen, mens andre kvier seg for å ta opp temaet. Derfor har departementet allerede utarbeidet konkrete råd for hvordan man tar opp temaet med de yngste barna.

Flere barnehager og skolefritidsordninger starter mandag 1. august. Rådene om hvordan barnehage- og SFO-personell, og gjerne også foreldre og besteforeldre, skal snakke med de yngste barna etter katastrofen ble lagt ut på Kunnskapsdepartementets hjemmeside sist onsdag.

Departementet sier at rådene gjelder generelt, men er spesielt ment for de aller yngste. Det er viktig å være oppmerksom på at behovene vil endre seg hos barn, og at man hele tiden må gjøre nye vurderinger.

Rådene er basert på faglige innspill fra blant andre psykolog Magne Raundalen og Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Mangler helsetilbud

Barneombudet mener helsetilbudet ved norske skoler i dag er altfor dårlig.

– Jeg har tatt opp med norske helsemyndigheter at vi nå må sikre at det finnes helsetjenester på skolene. Mange barn i Norge i dag har i realiteten ikke skolehelsetjeneste. Nå blir det spesielt viktig at det finnes et godt helsetilbud til barna på skolen, sier psykolog og barneombud Reidar Hjermann til NTB.

Han opplyser at det er mange kommuner som ikke har psykolog.

– Man må ha god skolehelsetjeneste og en skolepsykolog. På den måten kan man forhindre at mange barn må leve resten av livet sterkt preget av det som har skjedd. Mennesker er ganske motstandsdyktige mot belastninger hvis man får god hjelp i ettertid, sier Hjermann. (©NTB)

Powered by Labrador CMS