Skolereformer utjevner ikke forskjeller

Han er for tiden opptatt med å evaluere den siste skolereformen, Kunnskapsløftet, som ble innført for et drøyt skoleår siden.

- Få reformer har klart å bidra til endring når det gjelder sosial ulikhet i skolen, og jeg er skeptisk til om den nye reformen vil det, sier Bakken til Klassekampen.

Han framhever familiebakgrunn som den klart viktigste forklaringen på elevenes prestasjoner på skolen. Foreldrenes utdanningsnivå betyr mest, deretter inntekt. Hvordan barna lærer språk hjemme, og hva foreldrene er opptatt av, er viktige faktorer, mens etnisk bakgrunn har mindre betydning, ifølge NOVA-forskeren.

- Flere grupper elever står overfor en skole som ikke tar hensyn til deres bakgrunn og utgangspunkt. Ulikhetsskapende prosesser har blitt forsterket i løpet av 1990-tallet. Derfor ser vi samlet sett tendenser i retning av større sosial utlikhet i skolen.

Bakken trekker likevel fram en vesentlig forskjell mellom Kunnskapsløftet og tidligere skolereformer, nemlig fokuseringen på grunnleggende ferdigheter.

- Dette vil sikre at alle elever er over et visst nivå. Om man i tillegg starter med tiltak tidlig på dem som ikke har disse ferdighetene, kan det være håp om forandring, sier Bakken.

Elever med to foreldre med hovedfag, får i snitt hele 10,5 flere karakterpoeng med seg ut av grunnskolen, enn elever med foreldre med bare grunnskoleutdanning. Det betyr at de ligger omtrent en karakter over i alle fag.