Pris avgjør valg av barnevernstiltak

Sæbønes sier at hun ikke kan garantere at økonomiske hensyn ikke går ut over barna.

– Men jeg håper at vi velger det tilbudet som er bra og riktig for barna. Alle barn vurderes for seg, sier direktøren i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Kommunal Rapport.

Mens kommunene ber staten om hjelp i stadig flere barnevernssaker, er Bufetat pålagt å holde igjen på utgiftene.

– Stortinget har vedtatt et budsjett, og departementet pålegger oss å holde det. Derfor er vi nødt til å ta hensyn til hvilken pris de ulike tiltakene har. Hvis vi har valget mellom flere tilbud som er bra for barnet, så vil vi velge det som er rimeligst.

– Du sier “bra” og ikke “best”?

– Hva som er best, vil være en kontinuerlig faglig diskusjon. Det er komplekse og vanskelige diskusjoner, som utfordrer både det kommunale barnevernet og oss.

Må kutte 200 mill.

Stortinget har bevilget 4,9 milliarder kroner til det statlige barnevernet i år. Det er 0,5 prosent mer enn i fjor. På grunn av kostnadsveksten blir det rundt 200 millioner mindre å rutte med.

Å holde budsjett er overordnet alle andre mål for det statlige barnevernet i år, fastslår barneminister Audun Lysbakken (SV) i tildelingsbrevet til Bufdir.

“Bevilgningsrammen er overordnet og styrende for virksomheten. Kravene om å oppnå bestemte resultater må ikke medføre tvil om at bevilgningsrammen skal overholdes”, skriver han i sin bestilling til Sæbønes.

Hun er lei påstander fra kommunene om at “Bufetat har så mye ressurser og er så vanskelig”.

– Vi tjener ikke på å skyte på hverandre. Det som er viktig, er at vi får til et godt samarbeid, og at det statlige og kommunale barnevernet ses i sammenheng.

– Mer forebygging

Sæbønes mener det kommunale barnevernet trenger en opprustning og viser til at det er bevilget penger til 400 nye stillinger i år.

– Vi ser at kommunene har veldig store utfordringer med å håndtere de barna som er der. Noen kommuner har flere tiltak enn andre. Men mange har mindre enn én saksbehandler, påpeker hun.

Økt press på det kommunale barnevernet har også resultert i flere søknader om statlige barnevernstiltak. Men antall nye tiltak øker ikke i takt med søknadsmengden. Årsaken er at Bufetat i fjor avslo en større andel av søknadene.

Ifølge Sæbønes er ikke dette nødvendigvis feil i forhold til behovet.

– Det er ikke sikkert at flere meldte saker i kommunen skal føre til flere statlige tiltak. Kanskje skal det heller drives mer foreldreveiledning, mer forebyggende arbeid og mer tiltaksarbeid i kommunene, sier hun.