Norges første digitale lekeplass

Regnbuen er den aller første barnehagen i verden som prøver ut den digitale lekeplassen SmartUs. Den nystartede barnehagen satser på en gjennomgående digital profil. Den første lekeplassen av dette slaget ble åpnet i 2006. Nå finnes de på skoler og i parker i Finland, Spania, Nederland, Kina, Storbritannia, Italia, Tyskland, Romania og Sverige.

Daglig leder Monicha Sussmann forteller at de synes det er moro å prøve noe helt nytt.

Hopp og sprett

Den ser unektelig forlokkende ut. Masse farger og gøyal utforming. På en stor, rød matte, til forveksling lik et løpebaneunderlag, er det plassert ut en rekke stolper i grønt. En datamaskin står opp fra bakken, og kan minne om en minibankautomat, rent bortsett fra at den er knallblå og grønn. På bakken foran dataskjermen er en blå firkant med ni ruter. Under rutene er det sensorer som blir utløst når barna hopper på dem. Man får unektelig assosiasjoner til gammeldags paradishopping.

- Foreløpig har vi to spill vi kan bruke, og de passer best til de eldste barna, forklarer Sussmann.

En av guttene trykker på skjermen for å velge spill, og en kattetegning dukker opp på skjermen. Piler peker mot ører, hale og en mus den har fanget. Deretter dukker det opp ni sett med forskjellige ører, i ruter som tilsvarer rutene på bakken. Barna må så hoppe på rett rute på bakken som viser ører som er identiske med det katten på skjermen har. Så gjelder det å finne den riktige halen og den riktige musa. Noen ganger må de små føttene hoppe hardt for at det skal gi utslag på sensoren.

- Leken krever både koordinasjon og konsentrasjon. Det er derfor en god øvelse for barna, sier hun.

Kan lage egne spill

Det er kanskje ikke overraskende at en av de fire mannlige ansatte, Claudio Mella, er den som kan mest om lekeplassen.

- Foreløpig har ikke barna lekt her så mye alene. De kommer først til meg, slik at jeg kan være med. Etter hvert håper vi at de kan lære seg spillene så godt at de kan leke her på egen hånd også. Men ungene synes det er veldig gøy, sier han.

Lekeplassen er åpen for alle etter stengetid, men for å spille noen av spillene trenger man en databrikke.

Alle barna får utdelt en databrikke. Det er om å gjøre å kapre så mange stolper som mulig på tid, ved å registrere databrikken. De som har registrert flest stolper med datakortet sitt vinner.

- Spillet krever stor fysisk aktivitet. For eldre barn kan stolpene brukes til mer avanserte spill, som for eksempel å løse talloppgaver. Når barnet har klart en oppgave, fortsetter det videre til neste stolpe. Etter hvert skal vi lære å programmere flere spill som passer til barn i barnehagealder, forklarer Sussmann.

Skal tåle det meste

Lekeplassen er utviklet og testet i værharde Rovaniemi i Finland, forteller Terje Svensson, salgssjef i Brio Lekolar AS. Litt Bergenspøsregn hindrer derfor ikke det digitale verktøyet i å fungere som det skal.

- Det tåler omtrent alt. For å bryte seg inn i datamaskinen må det brukes skjærebrenner.

Svensson forteller at det er nettopp kombinasjonen av intellektuell og fysisk aktivitet som er kjernen i konseptet.

- Barna kan få oppgaver med bokstaver, tall, farger, former og symboler, hver for seg eller i kombinasjon, alt etter hvilket utviklingsnivå de er på.

På en nettside hvor man kan se hvor ofte de digitale lekeplassene blir brukt. Dersom man ønsker det, kan hvert barn utstyres med eget datakort og nickname. Dermed kan for eksempel lærere registrere hvordan barnet, eller en gruppe barn, gjør det i leken, og hvordan de utvikler ferdigheter. Den digitale lekeplassen har en prislapp på minimum 350 000 kroner.

Digital hverdag

I KunnskapsdepartementsRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver oppfordrer de til at barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, siden de fleste barn har kunnskaper om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) fra de er ganske små, og det er blitt en naturlig del av hverdagen. Derfor har departementet også gitt ut et eget hefte kalt IKT i barnehagen. Forskning viser at det foreløpig finnes begrenset digital kompetanse i barnehagene, samtidig som man vet lite om små barns bruk av IKT.

Forsker ved SINTEF, Petter Brandtzæg, har forsket på medievanene til barn mellom 7 og 12 år.

- Flere og flere yngre barn bruker Internett, men vi fant ingen klare sammenhenger med lavere fysisk aktivitet og bruk av PC/Internett. Så vidt jeg vet er det ikke gjort forskning om barn under 7 år og deres bruk av IKT. Jeg tror det viktigste man må tenke på, er at PC-bruk blir balansert opp i mot andre aktiviteter. Hvis man lager en digital lekeplass, er det viktig at man har tenkt nøye gjennom det på forhånd og at den er pedagogisk fundert.

I tillegg til digital lekeplass har Regnbuen barnehage Myrdal også et eget datarom til barna, hvor de blant annet kan more seg med spill og tegneprogram.

- Det er språkstimulerende og sosialt, siden barna sitter sammen og forsøker å finne løsninger på oppgaver. Det handler ikke om å sitte foran en datamaskin. Det handler om å komme barna i møte med det de støter på i hverdagen. For meg er utviklingen innen IKT i barnehagen fantastisk, men for de yngste som jobber her er det helt naturlig, sier Sussmann.

Bilder til foreldrene

Foreløpig trenger de hjelp fra en voksen, og barna er alltid under oppsyn når datarommet brukes. I tegneprogrammet gjør Jake, Martine, Tuva og Nicholas forsøk på å tegne seg selv, med god hjelp fra Sussmann. De fniser av de rare tegningene, som blir både skeive og kantete.

- Jeg fant bokstaven til Jake på tastaturet, utbryter Nicholas triumferende og peker på J-en.

I tillegg har hver av de fem basene egne bærbare maskiner. I gangen står en flatskjerm som møter foreldrene hver morgen og kveld.

- Vi tar bilder av barna daglig. De legges inn på maskinene, slik at foreldrene kan se dem på skjermene når de kommer for å hente barna sine. Vi lager mapper på hvert barn, og foreldrene får jevnlig bildene på CD. Det legges i tillegg ut beskjeder til foreldrene. Alt dette erstatter naturligvis ikke den daglige kontakten mellom foreldre og ansatte, men er et fint supplement, mener Sussmann.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo