Nektet å gå hjem etter skolen

Da hun var 15 år, nektet hun å gå hjem etter skolen hver dag i to uker. Først da ble hun fjernet fra hjemmet og plassert i et beredskapshjem. Etter flere mislykkede fosterhjemsplasseringer, fikk hun plass på institusjon. Det var sommeren før hun skulle opp i andre klasse på videregående skole.

Hansen synes det er rystende at det er i hjemmene barnevernets innsats skal styrkes, ifølge Barne- og likestillingsdepartementet.

- Det er ikke der problemet ligger. Problemet er at barnevernet griper for sent inn. Barn blir skadd, sier 20-åringen, som i dag bor på Karmøy med samboer.

Barndommen tilbrakte hun i en annen kommune. Alt som ung jente opplevde hun mye vondt, samtidig som hun måtte ta ansvar for det meste i en familie rammet av psykisk sykdom. Det første møtet med barnevernet skjedde da hun var 11 år. Først som 15-åring, ble hun flyttet vekk fra hjemmet.

Hansen opplevde oppholdet på barnevernsinstitusjonen som både vondt og vanskelig. Kjemien med de andre ungdommene var dårlig, og de ansatte manglet kompetanse, mener hun. Likevel synes Hansen det er galt å bygge ned institusjonene.

- Vi trenger institusjon like mye som vi trenger fosterhjem. Barn og unge som ikke kan bo hjemme, har ulike behov. Noen takler ikke institusjon, mens andre føler det blir for tett med fosterhjem.

Vendepunktet for Hansen kom da hun ble lagt inn ved Haugaland Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i fjor høst.

- Jeg ble sett. Og det ble opprettet en ansvarsgruppe rundt meg. De har fått meg på beina.

Hansen ber barnevernsansatte høre mindre på foreldrene og mer på barn og unge.

- Det er barn og unge som trenger hjelpen, ikke de voksne.