Mastemoseren i Granvin

Det er ikke så ofte regjeringen gjør om en avgjørelse etter lokale protester og innspill. Men i saken om høyspentmastene i Hardanger skjedde det. Dette var ikke et enmannsverk, men Rødlands innsats var svært viktig for at fire ekspertgrupper nå sitter og utreder sjøkabler i Hardangerfjorden, i stedet for master gjennom fjellheimen og over fjorden.

Rødland har hatt et sterkt og personlig engasjement i saken. Han har jobbet med folkeaksjonen Bevar Hardanger fra 2004, før han ble ordfører.

Regjeringen snudde 10. august. Noen dager før reiste Rødland og andre partikamerater fra Hardanger til Hvaler, hvor statsministeren ferierte. Der møttes de på landets eldste Folkets Hus, på øya Spjærøy, og her fikk «noen snakket sammen» – i hele fire timer, faktisk.

– Det var et godt møte. Her fikk jeg formidlet holdninger fra bygda og fakta. Jeg må berømme Jens for at han satte seg godt inn i saken. Men at vi skulle få en sånn vending, er utrolig.

Statsministeren til Granvin

Statsminister Jens Stoltenberg tok også turen til Granvin for å se med egne øyne hvor traseen skulle gå. Ingen sentral politiker hadde vært i Hardanger før trasévalget ble gjort. Og ingen norsk statsminister hadde besøkt Granvin siden 1935, da Hardangerbanen ble åpnet av Johan Nygaardsvold.

– Jeg er stolt av hvordan bygdefolket tok imot Jens. Han ble møtt med smil og gjestfrihet, men også med tydelighet om hva vi mener om mastene, sier Rødland.

Mange mener Rødland har talt partiet midt imot, og at han kanskje heller burde finne seg et annet parti.

Ordfører Mona Haugland Hellesnes (V) i nabokommunen Ulvik, som har vært hans våpendrager mot mastene, har tilbudt ham overgang til Venstre flere ganger.

– Jeg skjønner ikke helt hva han gjør i Arbeiderpartiet. Men partivalg er en personlig sak, ler Hellesnes.

Rødland vil bli i Ap og bruke partiet som en demokratisk organisasjon og arena.

– Flere har ment vi burde melde oss ut, alle sammen. Men partiorganisasjonen har vist seg nyttig, sier han.

Rødland er ikke lenger leder av folkeaksjonen. Det vervet ga han fra seg i august. Blandingen med ordførerrollen synes han ble problematisk.

Dessuten tar den slags engasjement mye tid og krefter. Rødland leder et lite herad med snaut 1.000 innbyggere og dårlig økonomi. Han er ordfører på bare 60 prosent, eller rettere sagt; han får 60 prosents godtgjørelse. Ordfører er han hele tiden. I tillegg jobber han 50 prosent i Vestskog, hvor han er skogbruksplanlegger.

– Jeg er veldig glad i skog. Jeg er ikke skogeier selv, men har et lite felt med juletrær som jeg pusler med, forteller han.

Fakta, fakta, fakta

Rødland er opptatt av fakta og kunnskap. Å skaffe fram et godt faktagrunnlag, mener han var avgjørende for at aksjonen fikk gjennomslag. Viktig har det også vært å bruke mediene. Og selv om ikke all mediedekning var positiv til masteaksjonistenes arbeid, mener han den massive oppmerksomheten gikk i Hardanger-folkets favør.

Først og fremst er det kunnskapsgrunnlaget som har gjort jobben, mener han. Naboordfører Hellesnes forteller at Rødland setter seg grundig inn alle saker han er engasjert i.

– I tillegg er han god til å lytte til folket. Og han innstilt på å ta beslutninger, sier hun.

– Man kan ikke gå med letthet i en slik sak, sier Rødland. –Ingen må ta deg på faktafeil. Ikke bare tosker du deg selv ut, men mottakeren får feil grunnlag å fatte beslutning på.

Han har samme innstilling til saker i kommunestyret. Kan en sak utredes bedre, så skal den det.

Men resultater avhenger også av psykologisk innsikt. Rødland sier han har lært mye av arbeidet med skog.

– Skal du få vernet skog, må det ikke komme noen fra sentralt hold og bestemme det. Du må snakke litt med grunneierne. Fortelle dem at de har noe spennende og verdifullt i skogen sin, og så får man til et samarbeid som fører til vern.

– Må høre på lokalbefolkningen

På samme måte må staten ta hensyn til lokale interesser når de for eksempel skal føre strøm gjennom Hardanger til Bergen, mener han. Lokale interesser må alltid tas med på råd.

– Jeg ser at det finnes saker av nasjonal interesse hvor det lokale syn må settes til side, men lokalsamfunnene må alltid høres.

Hva som til slutt vil skje med mastene i Hardanger, får vi vite i februar, når arbeidsgruppene er ferdige. Rødland har tillit til arbeidet som gjøres. Men dersom utredningene vil vise at sjøkabel er teknisk mulig, men veldig mye dyrere enn master, hva gjør han da?

– Da får det bli en politisk avgjørelse, sier han diplomatisk.