KS vil ha mer barnevern til kommunene

KS vil ha omfattende endringer i barnevernsreformen fra 2004, som overførte fylkeskommunens oppgaver til staten ved Bufetat.

Resultatet er blitt at stadig mer av ressursene kanaliseres til et voksende, statlig byråkrati i Bufetat. Ansvaret for oppgaver og finansiering er uklart, og kommunene opplever å bli overstyrt.

Neste år skal regjeringen evaluere reformen. I dag, torsdag, vedtar KS’ hovedstyre etter alt å dømme sine hovedkrav til hva evalueringen bør føre til.

Krever omorganisering

Kommunene står for det egentlige barnevernet – det er der oppgavene utføres, og det er der ressursene må settes inn, fastslår KS i forslaget til vedtak.

KS vil overføre oppgaver, myndighet og ressurser fra staten til kommunene. Dette er konkretisert i tre punkter:

• En vurdering av organiseringen av barnevernet, herunder betalingsordningene mellom stat og kommune.

• Kommunene må få en sterkere og tydeligere rolle som bestillere av tiltak.

• Kommunene må få styrket sin posisjon i valg av tiltak for den enkelte.

KS mener at kommuner som ønsker det, bør kunne overta oppgaver fra det statlige barnevernet, og peker på arbeidet med fosterhjem som særlig aktuelt.

Initiativ nedenfra

En stadig større kommunal misnøye med det statlige barnevernet ligger til grunn for dagens vedtak i KS-styret. Fylkesstyrene i Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal har vedtatt uttalelser som blant annet inneholder de kravene KS nå stiller. Kritikken mot Bufetat er svært sterk i disse uttalelsene, og den skjeve ressursfordelingen omtales som “uholdbar”.

Ingen fylker går direkte inn for å legge ned Bufetats regionkontorer, slik Kommunal Rapport skrev at Høyre og Venstre på Stortinget ønsker. Men det ligger under deres krav om en radikal omorganisering av barnevernet.