Kravstor ordfører gir flinke elever

Samlet i en liten gruppe leser elever på 2. trinn på Vassbonn skole høyt fra boken «Kjempen koker suppe». Lærer Torunn Langfeldt veileder: Hva slags bok er det? Finner vi noen kj-ord på denne siden?

Elevene slåss om å få svare, og lesingen er nesten feilfri, selv om ingen av elevene har lest boka før. Lesetrening er et av områdene det satses systematisk på i Oppegård-skolen, og det har gitt resultater.

Kravstore politikere

Bak sitter politikerne og trekker i trådene. I handlingsprogrammet for 2008-2011 har politikerne satt klare kvalitetsmål. I den nasjonale kartleggingsprøven for 2., 5., 7. og 9. trinn skal elevene score tre prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Eksamenskarakterene fra ungdomsskolen skal helst ligge 0,2 over landsgjennomsnittet. På de nasjonale prøvene, som gjennomføres i 5. og 8. trinn, skal elevene være bedre enn landsgjennomsnittet.

Oppegård har ressurssterke elever og foreldre, og kravene settes deretter. Allerede nå ser man resultatene av arbeidet. Karaktersnittet på eksamenskarakterene fra ungdomsskolen kryper stadig oppover og ligger nå for eksempel på 4,0 i norsk bokmål.

Det er også laget en egen strategisk plan for kvalitetsutvikling av skolen, som skal rulleres i 2009. Det var bred politisk enighet om planen.

Oppegård har hatt resultatmål i budsjettet i flere år, men først de to siste årene er målene blitt så detaljerte som nå.

- Det viktigste er likevel ikke å sammenligne seg med andre, men med oss selv. Nå ligger der vi skal være, godt over landsgjennomsnittet, men vi kan alltid bli bedre. Noen mål har vi allerede nådd, så da må vi sette oss høyere mål, sier ordfører Sylvi Graham.

Høyre styrer Oppegård med støtte fra KrF, Venstre og Frp. Graham, som har vært ordfører siden 1995, er stolt som en hønemor idet vi spaserer inn for å få et glimt av skolehverdagen på Vassbonn skole.

Kompetanseheving

På Vassbonn har de lenge jobbet systematisk for å heve lærernes kompetanse. Alle, uansett fagområdet, kurses i leseopplæring.

- Systematisk, målrettet jobbing og kompetanseheving i form av kursing og faglig oppdatering er viktig for å heve kvaliteten på lærerne. Det trenger ikke koste mye, mener Graham.

Vassbonn har hentet kursholdere til skolen i stedet for å sende lærerne vekk på kurs.

Rektor Karin Solerød Sørensen forteller at det er behov for langt mer kursing i dag enn tidligere.

- Den lærergenerasjonen som nå er på vei inn i pensjonsalderen, hadde samme karakterkrav for å komme inn på lærerskolen som datidens medisinstudenter hadde. Vi har mange flinke nyutdannede lærere i dag også, men vi ser at de mangler kunnskap på noen områder. Studentene har hatt mulighet til å velge vekk fag, og det har vært for lite pedagogikk i utdanningen. Derfor må vi sende alle våre nye lærere på kurs.

Skolen har ført statistikk på elevenes resultater på kartleggingsprøver siden 2002. På den måten har de kunnet følge elevenes utvikling.

En av metodene som brukes for å heve leseferdighetene, er helhetslesing. En gruppe elever på 4. trinn har fått utdelt et hefte med en tekst og arbeidsoppgaver. Teksten er tilpasset elevenes nivå, og elevene blir delt inn i grupper etter hvilket nivå de er på. I dag leser elevene en tekst om sola. Hedda Seter leser høyt for de andre elevene. På ordet «kilometer» må hun stoppe opp.

- Klapp stavelsene, sier lærer Tone W. Michelsen.

Seter klapper ki-lo-me-ter, og plutselig går lesingen som en drøm.

- Elevene får tekster som er litt vanskeligere enn de egentlig behersker og som inneholder ord de ikke har sett før. De lærer blant annet å klappe stavelsene. Slik blir det lettere å lese vanskelige ord, sier Michelsen.

Kort vei til makta Rektor synes det er bra at politikerne stiller krav.

- Å sette opp resultatmål er noe av det mest meningsfulle politikerne kan gjøre. Vi synes det er bra at de interesserer seg for resultatene. Det som viser om skolen er bra, er jo nettopp om resultatene er gode over tid.

De siste tre årene har virksomhetslederne ved skolene møttes en gang i måneden. De har også hatt egne møter med rådmannen, som er deres nærmeste leder.

- Det har vært veldig positivt. Det er kort avstand til de som bestemmer, og vi har mulighet til å komme med synspunkter. På disse møtene diskuterer vi administrasjon, rutiner, planer og hva vi kan samarbeide om, sier Sørensen.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo