Høyt og lavt i Hurdal

HURDAL

Pølsefest, ordførerbesøk og julekort fra Stortinget. Det er hva dagens elever på 7. trinn ved Strømmen skole i Hurdal forbinder med nasjonale prøver. Høsten 2007 – da de gikk i femte – ble de feiret etter å ha levert landets beste resultater noensinne på nasjonale prøver.

Deres gjennomsnittlige mestringsnivå var på 2,8 i lesing, 2,7 i engelsk og 2,5 i regning. Det ga en samlet skår på 2,6 dette året, på en skala fra 1 til 3. Selv om de to neste årskullene ikke har gjort det like fantastisk, ligger Hurdal fortsatt aller øverst, når man ser resultatene for de siste årene under ett.

Til høsten skal det samme årskullet i Hurdal testes på nytt, som ungdomsskoleelever. Da spørs det om de da tar med seg vinnerlykken eller dumper langt ned på listene, slik tidligere kull på 8. trinn har gjort i Hurdal.

Avsluttet for tidlig

Hurdal er en liten landsens kommune i det ellers befolkningstette Akershus, og har bare drøyt 30 elever per årskull. Tilfeldige variasjoner i elevkullet kan dermed påvirke resultatene fra ett år til et annet.

Men det store fallet i resultater fra 5. til 8. trinn har vedvart flere år på rad. Skolesjef Gro Holt har funnet disse forklaringene:

– Det er billig å bo i Hurdal, og vi trekker til oss en del familier som sliter økonomisk, sosialt og utdanningsmessig. De kommer ofte først når barna har kommet litt opp i skolealder. Får vi inn én elev som ikke kan lese og skrive, gjør det store utslag hos oss der elevkullene er så små, sier Holm.

Hennes andre forklaring er det lettere å gjøre noe med.

– Vi har en veldig god leseopplæring på 1.– 4. trinn, men har nok tradisjonelt tenkt at vi er ferdig med dette på 5. trinn. Det er vi jo ikke, sier skolesjefen, som håper en ny plan for lese- og skriveopplæringen fra mellomtrinnet og oppover vil gjøre susen på nasjonale prøver på 8. trinn til høsten.

Rektor Lise Nyeggen Hjemberg på Strømmen skole har også en tredje forklaring på de dårlige resultatene på 8. trinn.

– Vi har sett at det er et avvik mellom det vi har lagt vekt på i undervisningen på mellomtrinnet og det elevene måles på ved starten av 8. trinn. Derfor gjør vi nå noen grep som vi tror vil gjøre utslag, sier hun.

Skriver stikkord

Inne i klasserommet til dagens 7.-klassinger hersker stillhet og arbeidslyst da Kommunal Rapport er på besøk.

– Det er fordi dere er her. Vanligvis er vi bråkete, sier Kristian Oppland Tangen og Tom Allan Ruud Brenden (begge 12 år).

Oppgaven deres i denne norsktimen er å lese igjennom en tekst om Alfred Nobel og notere ned stikkord. Hensikten er å lære teknikker som hjelper dem å huske det viktigste i en tekst. Å lære elevene ulike læringsstrategier, er ett av tiltakene som skal bedre prestasjonene.

Kontaktlærer Tone Larsen hadde nettopp tatt over klassen da de gjorde det så godt på nasjonale prøver i 5.

– Vi hadde jobbet litt med prøveformen, så de var godt forberedt, forteller hun.

Hun tør ikke love nytt superresultat fra denne gjengen da.

– De er flinke, men ikke spesielt flinke.

– Enklere prøver

Elevene ved Strømmen skole testes med kartleggingsprøver to ganger i året, samt Karlstens lesetest og M-prøven i regning.

– For å vurdereelevenes framgang og tilrettelegge undervisningen for hver enkelt, er disse prøvene mye viktigere enn de nasjonale prøvene, sier rektor Hjemberg.  

Særlig de digitale nasjonale prøvene har liten informasjonsverdi for skolen, ifølge rektoren, som også mener prøvene generelt er blitt enklere de siste årene.

– Hva betyr de nasjonale prøvene for norsk skole?

– De gir først og fremst et bilde på hvordan departement og direktorat tolker kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Reformen skulle gi stort spillerom for lokale tolkninger og tilpasninger. Samtidig blir vi målt med de nasjonale prøvene, som legger sterke føringer på hva elevene skal kunne ved inngangen til 5. og 8. trinn.

Hjelmberg ser det ikke som noe mål i seg selv å gjøre det godt på nasjonale prøver.

– Men vi er glade for at de læringsmålene vi setter oss og de tiltakene vi setter inn for hver enkelt, gir resultater, sier hun.