Førskolebarn forstår sin sosiale verden

For ikke så lenge siden trodde man at førskolebarn var for egosentriske i sin tenkning og at deres sosiale evner ikke var utviklet tilstrekkelig til at de kunne forstå sin egen sosiale verden.

En ny norsk doktorgradsavhandling av psykolog Areana Eivers tar utgangspunkt i at også barna selv kan gi nyttig og pålitelig informasjon om sine forhold til jevnaldrende og sine egne sosiale oppfatninger og erfaringer.

Hun har i studien spurt mer enn 200 førskolebarn i Gran og Lunner kommuner på Hadeland. Undersøkelsen foregikk blant annet ved at barna skulle fortelle om sine reaksjoner på historier Eivers fortalte dem.

– Det viste seg at noen barn som hadde en aggressiv atferd i siste år i barnehagen, tok denne med seg over i 1. klasse. Men dette gjaldt ikke alle barn som hadde vist aggressiv atferd i barnehagen. Det er likevel en gruppe som vi må passe på slik at de ikke utvikler varige trekk. Det virker som overgangen til skolen er en sårbar periode for noen, sier Eivers til NTB.

Stabilitet

Hun skiller mellom prososial og antisosial atferd. I den prososiale gruppen er barna overveiende snille, hjelpende og villige, i den antisosiale har de lettere for å være aggressive, lyve og stjele.

– Resultatene viser at førskolebarn som ble oppfattet av sine jevnaldrende som spesielt aggressive eller flinke til å hjelpe, ofte ble vurdert til å være forholdsvis like aggressive eller flinke til å hjelpe et år senere. Denne stabiliteten gjaldt også, riktignok i noe mindre grad, for en gruppe barn som gikk over fra barnehagen til 1. klasse og som dermed ble vurdert i en ny sammenheng og av en ny blanding av jevnaldrende, sier Eivers.

Hun tolker dette som at noen barn viser ganske stabile atferdstrekk allerede i førskolealderen og at dette kan ha betydning for deres langvarige sosiale tilpasning og mulighet til å bli akseptert og likt av andre barn.

Velge venner

Et annet resultat av undersøkelsen viser at førskolebarn har en tendens til å velge venner med lignende atferdstrekk som de selv har.

– Studien gjaldt her barn fra tre til fem år. De litt aggressive pleide å velge venner med samme legning, mens de prososiale hadde tendens til å velge venner som var mest lik dem selv, forteller Eivers.

Hun mener barnehagepersonalet bør være oppmerksomme på dette, selv om det er vanskelig å tvinge barn til å velge venner.

– Men å gi litt aggressive barn adgang til å være sammen med de snille, hjelpsomme og villige barna kan bidra til en bedre tilpasning, sier hun.

Samlet gir studien et bilde av at små barn har utviklet en rik og betydningsfull sosial bevissthet allerede i førskolealderen. Dessuten har de en ganske god evne til å fortelle om sine egne erfaringer. Den peker også på at sider ved sosial utvikling i førskolealderen har betydning for barns langvarige tilpasningsevner og sosiale forhold senere.

– Men disse tidlige sosiale opplevelsene er langt fra avgjørende, og tidlig barndom er en lovende tid for å hjelpe de barna som har problemer, understreker hun.

Areana Eivers vil 5. november forsvare sin avhandling for Ph. d-graden ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

(©NTB)