Flere samarbeider i barnevernet

En rekke kommuner har benyttet seg av muligheten til å inngå interkommunale samarbeid om barnevern, etter at en lovendring fra 1. januar åpnet for dette. Anne Jensen i KS Konsultasjoner mener kommunene har mye å hente på dette og ønsker seg flere slik samarbeid.

- Fagmiljøene blir større, noe som i seg selv er viktig for bedre kvalitet i tjenesten. Man slipper å være alene om å ta belastende avgjørelser. Det gir også muligheter for å etablere og utvikle tiltak for barn og unge.

Erfaringene fra kommuner som har prøvd slike samarbeid, er i all hovedsak er positive, mener Jensen.

- I den grad noen nevner negative erfaringer, trekkes mer administrasjon og større reiseutgifter fram, men også at kommuneledelsen kan være bekymret for manglende mulighet for kontroll.

Trakk seg ut

På Sørlandet har Audnedal, Hægebostad, Sirdal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes utredet et samarbeid. Men da styret la fram forslag om å samle barnevernstjenestene i en vertskommunemodell med hovedkontor i Mandal, stemte Audnedal imot.

Deretter inviterte utbryterkommunen Hægebostad, Sirdal, Marnardal og Åseral til samarbeid. Hægebostad takket ja, Sirdal og Marnardal har sagt nei, mens Åseral skal behandle forslaget i kommunestyret før jul.

Ifølge prosjektleder Tone Hilde Freie er planene om en felles barnevernstjeneste utsatt til 1. mars. De ansatte ønsker et samarbeid mellom alle de sju kommunene, opplyser Freie, som mener det er synd dersom prosjektet nå blir veltet.

Ordfører Tønnes Seland i Audnedal sier prosjektlederen visste at kommunen ønsket å utrede et forslag uten Mandal.

- Vi er praktisk talt norgesmestere i interkommunal samarbeid, men vi tror ikke at vi får den barnevernstjenesten vi ønsker ved å samarbeide med seks andre kommuner. Det blir for stort og fjernt.

Seland frykter også at terskelen for å gripe inn er høyere i byene enn på bygda.

Mindre sårbare

Mange kommuner og store geografiske avstander har ikke hindret seks kommuner i Øst-Finnmark i å samarbeide. Tana, Gamvik, Lebesby, Kåfjord, Berlevåg og Nesseby har siden i fjor høst jobbet sammen om kompetanseutvikling, felles rutiner, prosedyrer og strategi for forebyggende arbeid. Dessuten bistår to og to kommuner hverandre i det praktiske, daglige arbeidet i barnevernstjenesten.

Lange avstander gjør at samarbeidet tar en del tid, påpeker koordinator Astrid Johansen i Tana. Dessuten blir det ekstra mye for barnevernslederne, som også er sjef for sosiale tjenester. Samtidig blir kommunene mindre sårbare med flere ansatte. Dette gjelder både i forhold til fravær og ferier, men også kjennskap og nærhet til brukerne.

I dag har alle de seks kommunene vedtaksmyndighet i barnevernssaker. Etter at prøveperioden på to år er over neste høst, kan felles ledelse i en vertskommunemodell bli aktuelt.