Felles front mot vold på skolen

- Vi føler at vi har kontroll. Men vi har ikke alltid hatt det.

Rektor Bjarne Asgrimplass ved Etterstad videregående i Oslo er fornøyd med utviklingen på skolen. En skole som har vært plaget med voldsepisoder og trusler, og et skolemiljø som har båret preg av dette.

For et år siden var det mye bråk blant elevene, blant annet med bakgrunn i striden om Muhammedkarikaturene.

I år har februar vært en stille måned.

Gutte-skole

Etterstad videregående er en yrkesfaglig skole, hvor 70 prosent av de 560 elevene er gutter. 36 prosent er minoritetsspråklige. Som en følge av skolens fagtilbud, går halvparten av elevene bare ett år på Etterstad, før de fortsetter ved andre videregående skoler. Dette gjør det særlig utfordrende å skape et godt skolemiljø.

Men de siste årene har skolen tatt grep. Den jobber tett sammen med blant andre Ungdom mot Vold, Oslo-politiet og utekontakten i Bydel Gamle Oslo. Målet er å forebygge vold og trusler på skolen, forhindre rekruttering til kriminelle miljøer og sørge for at færre hopper av fra videregående.

- Frafall fra videregående er en forsterkende faktor i forhold til kriminalitet. Og ungdom som har vært i forbindelse med kriminalitet, faller lettere ut av skolen, sier Kemal Yaldizli i Ungdom mot vold til Kommunal Rapport.

Organisasjonen har samarbeidet med Etterstad videregående siden 2005, og har også et tett samarbeid med flere andre Oslo-skoler.

Alternativ til utvisning

Tiltakene ved skolen er først og fremst rettet mot ungdom i risikofasen: Elever som hadde høyt fravær på ungdomsskolen, og elever som viser signaler til problematisk atferd tidlig på videregående.

Elever som blir utvist fra skolen i inntil fem dager, kan få tilbud om å tilbringe disse dagene hos Ungdom mot vold. Der får de leksehjelp, individuelle samtaler og hjelp til framtidsplanlegging.

Hvor mange elever som blir utvist i løpet av et skoleår, har skolen ikke statistikk på. Men det er alvorlige grunner bak utvisninger, blant annet vold mellom elever, trusler om vold og truende atferd. Skulk eller forsentkomming er ikke utvisningsgrunn.

- Det er viktig at ungdom ikke bare blir møtt med sanksjoner, men får løsningsalternativer, sier Yaldizli.

Han mener både skolen og ungdommene kan trenge avlastning, og at det frivillige Norge har en stor og viktig oppgave her.

Rektor Bjarne Asgrimplass er glad for å få hjelp til å gi elevene et tilbud som skolen ikke kan gi.

Politi-besøk

Geir Tveit er leder av forebyggende avsnitt ved Grønland politistasjon. Han forteller at skolene tar kontakt i forbindelse med vold, trusler og narkotikasaker. Politiet kan også ta turer innom skolene, både uniformert og i sivil.

- Vi er på skolen på skolens premisser, etter hvilket behov de har, sier Tveit. Han påpeker at skolen har en viktig jobb i forhold til kriminalitetsforebygging, og mener det er viktig at politiet er på banen, når det dukker opp saker, som striden om Muhammed-karikaturene.

- Det er langt fra alle som vet hvilken straff ulike ting kan medføre, sier Tveit.

Mens politiet er innom skolen av og til, er representanter i Ungdom mot Vold fast på skolen to dager i uka. De snakker både med enkeltelever og grupper, og er synlige i skolehverdagen.

- Vi er rimelig sikre på at tiltakene har effekt. Men vi må være på plass over tid, og ha kontinuitet i oppfølgingen av ungdommen, understreker Yaldizli.

Han forklarer at de ikke bare er med for å løse enkelte episoder etter en krangel eller en slåsskamp. De følger også opp ungdommene etterpå, og i en tid etterpå. Yaldizli skryter av skolens ledelse.

- Har du et problem må du ikke gjemme det bort.Skoleledelsen har en aktiv holdning til å ta tak i ting. Da er det også lettere for oss å jobbe, sier han.